Til alle som venter (og maser)

Beklager til alle som venter på et resieavslutningsinnlegg. Det kommer, det kommer! Det er rart hvor fort tida har gått nå som vi har kommet hjem. Jul, gavehandel, familieselskap, vennebesøk og alle andre som også skal treffes.Tida har gått litt fra oss, også med tanke på at Peter begynte å jobbe nesten med en gang vi kom hjem.
Så bær med oss, det kommer flere innlegg fra turen altså!
Så i dette korte innlegget vil vi bare si til alle som følger oss og leser:
Ha en fortsatt god jul og et fortreffelig godt nyttår!!

-Bella

Goa, sol, varme, strand, palmer og kuer!

Goa ja. Destinasjonen vi booka for et år siden for å ha et par uker med avslapning fra 6 måneder med reising, før vi kommer hjem.

Hotellet bestilte vi forunderlig tidlig! Forunderlig fordi vi har aldri bestilt noe én måned før i tid på reisa vår. Det har heller gått i én dag før, om vi har bestilt et sted å sove i forkant det hele tatt! Det ble to forskjellige steder på Goa vi endte opp med; Mobor, Cavelossum i 4 netter, og Palolem i 9 netter. To helt vidt forskjellige steder! 

I Mobor tøt det av overvektige, bleike russere og briter som var på chartertur. Mange fulle jenter med bittesmå skjørt som vimsa rundt, og vi følte vi plutselig hadde kommet til et annet sted enn India. For å forklare litt bedre, så har jeg nesten ikke tørt å vise en skulder (og har ikke brukt shorts på to uker) her i India før nå, så det å komme til Goa var litt av en overgang.

Men etter over en times tid i taxi fra flyplassen og ned til Mobor (som kom på 120,- NOK, noe jeg kan betale for å komme meg hjem fra Oslosentrum en sen lørdagskveld, på 10 min.), var vi begge enige at det her er ikke som et hvilket som helst annet ”Syden”-sted vi har vært før. Fargerike hus er innmari inn her, og det er grønt over hele med palmeskog. Kjempefint og vi følte oss begge litt eksotiske der vi observerte verden utafor bilvinduet. Som sagt helt til vi kom til Mobor, og så at det ikke bare var oss som ville være litt eksotiske.

Dagene i Mobor gikk med på strand, bading, rusling pusling og Peter nok en gang på antibiotika. Han hadde nemlig blitt syk dagen vi skulle reise til Goa stakkar. Vi hadde et airconditionanlegg som spytta is utover på nattan, men takknemlige for aircondition anlegg for det. Det var rene håndklær (hvertfall det ene), rent sengetøy og såpe på badet. Det var til og med varmt vann i dusjen, hvis du dusja før middag vel og merke. Rart hvor takknemlige vi er blitt for den minste lille ting etter å ha reist så mye.

Etter noen dager på stranda, dupping i vannet, og til og med strand party (det het det, men spiste bare på stranda og var skikkelig charter-underholdning med fyrverkeri til slutt), tok vi taxi til Palolem.

Måtte ta ferge for å komme oss dit, for Mobor ligger litt kronglete til. Ferga var malt lysblå for å dekke over at den egentlig fargen som skulle vært oransje av rust, men den putra og gikk den lille strekningen vi skulle over elva. Taxituren til Palolem var anstrengende for å si det mildt. Vi endte opp med å holde hverandre i henda og lukka øya på det verste. Sjåføren vår må ha vært høy på noe…han skulle absolutt kjøre forbi alle, helst i svinger og veldig fort. Ikke no tips på han nei!

Vel fremme får vi beskjed om at taxien ikke kan kjøre oss helt til hotellet vårt. ”Bare gå ned på stranda der, ta til høyre og etter to minutter er dere der”. Så da rusla vi bortover på stranda med hver vår bagzilla pluss mer til, til vi kom til Ciaran’s, hotellet vårt. For et sted. OJ oj oj..

Ciaran's ligger gjemt der inne et sted

Inngangspartiet

Hovedhuset, med vårt lille krypinn nederst til venstre

Palolem er utrolig flott i seg selv, og stedet vi har valgt å bo er en av de finere stedene. Vi syns vi kunne unne oss det den siste tida på reisa vår. Jeg vet ikke om jeg kan beskrive stedet vi bor på for å gjøre det rettferdig, men jeg kan prøve. Palolem Beach er slutten på en regnskog hvor skog møter hav. Det er ikke skog som vi kjenner det, det er palmeskog, så palmene henger over stranda bortover hele og hotellet vårt er (som alle andre strandhoteller her) midt i den skogen. Varmt vann, og det ligger fiskebåter bortover hele som blir brukt på morgenen og dratt opp på kvelden. Det er kuer som rusler rundt på stranda eller har funnet seg litt skygge fra en av båtene. Det er selvfølgelig selgere som helst skal selge deg overprisa saronger, smykker, henna, trommer og annet juggel. Så skal du ha noe må du prute hardt og ikke falle i fella når det ser ut som om de skal begynne å gråte. Syns vi har greid oss bra med pruting, men har ikke akkurat kjøpt oss noe enorme greier. Et par handlenett og to saronger er vel ikke noe å skryte av.

Vi bestemte oss for å bestille rom i hovedhuset her, for der er det aircondition, noe det ikke er i strandhytter rundt oss på Ciaran’s. Dem kan nemlig ikke ha AC i hytter som ikke er tette og har stråtak. Men vi koser oss i vårt lille herlige rom med varmt vann, uansett på døgnet, ren seng og en film på kvelden, pluss at vårt hus i betong selvfølgelig er mer lydisolert enn bungalowene. Det eneste vi kan være litt missunnelige på er at bungalowene har hengekøyer, det har ikke vi…

En liten bit av strandpromenaden på Palolem

Og et av Indias varemerker; kuer

De likte seg i solnedgang,

men var ikke å finne når dagen var som varmest

Så hva har vi gjort her i Palolem. Absolutt ingenting. Vi har stått opp, spist frokost som er inkludert (fersk frukt eller grøt, rundstykke med egg, ferskpressa juice og kaffe eller te) mens vi har sett utover vannet og stranda. Vi har da fortsatt rutina med å smøre oss med solkrem og legge oss rett utafor på stranda for så å bade når det blir for varmt. Lunsj sånn i 2 tida, og før det, en liten pose cashewnøtter. Klokka fire er det chai te med hjemmebakt kake (alt inkludert) før vi slapper av litt før middag på hotellet. Har blitt middag på hotellet her så å si hver dag, rett og slett fordi dem lager utrolig god mat her, og vi ikke har blitt syke av å spise her ennå. Eeeeh...etterhvert fikk vi spørsmålet når vi bestilte bord til middag: "Same table?", eller "Your usual table?". Vi gikk også på fornavn med de fleste som jobba der til slutt.

Frokost...

...lunsj...

...og ettermiddags-Chai te....

Her på hotellet er det også en bitteliten enkel bungalow som er Spa hjørnet. Bestilte meg manikyr og pedikyr, satt der i 1 og ½ time, massasje opp til kne og skulder, pussing, gnikking og neglelakk til…ja, dere kan jo gjette! Til 62 nette norske kroner! Fornøyd der jeg satt etterpå å sprika med tær og fingre, for å få alt til å tørke.

Ja, det har vært vår hverdag i Palolem. Må jo si vi også har tatt oss et par kveldsturer bortover på stranda, og ja det er så romantisk som det høres ut som.

En spesiell takk til pappa som har gitt meg disse fantastiske rødhårgenene! Jeg smører meg med faktor 50, men blir rød uansett hva jeg gjør. Peter holder en knapp på at jeg har kjøpt meg dårlig merke i solkremen, så nå har vi kjøpt Nivea for å være på den sikre siden. Men jeg holder fortsatt en knapp på genene. Og jeg sender nok av missunelige blikk på Peter smører seg med 30, og ser mer og mer som om han har huden til de lokale her.

Greit, har nå prøvd Nivea sin faktor 50, og er brun og fin. Ikke en rød stripe på kroppen en gang! Sånn er det med billig solkrem gitt! Bøyer meg i støvet; Peter hadde rett…

Soling

Bading..ehh..med kua?

Og kokosnøttdusjen hjalp oss med

å kvitte oss med salt og sand

Vår siste kveld i Goa (eller nest siste kveld. Bedre å avslutte da, enn dagen før vi måtte stå opp tidlig på avreisedagen!), ble det Goa-hummer med curry (kom på 250 norske kroner for en hel, stor hummer!) , så delte vi en flaske med rødvin. Rødvina skålte vi med for en syk herlig reiseopplevelse på seks måneder, pluss at Grete og Elco (mammas bestevenninne fra Nederland), spanderte flaska på oss. Og selvfølgelig, aller siste kveld ble det gjensyn med verdens beste rett; Butter Chicken. Beste indiske retten så langt for vår del!

Stakkar maten til Isabel

En ting er vi innmari enige i begge to. Du kan ikke bare dra til Goa og si at du har opplevd India. Dette er så ulikt de 2 første ukene som overhode mulig…nesten da. Fortsatt deilig indisk mat, kuer som vandrer rundt og løshunder som gjemmer seg i skyggen. Men det mangler de virkelige indiske fargene, de flotte palassene, søppelet, de rare luktene og det absurde kaoset til de indiske byene. Det er veldig avslappende, veldig grønt, veldig rolig, veldig vennlig (i den betydning at det er vennlig for vestlige turister, noe jeg vil si at det øvrige vi har opplevd i stor grad ikke er). Så har du litt ekstra penger til å bruke på ferien din, anbefaler jeg deg ikke å dra på Chartertur til Middelhavet, men heller å ta deg en tur hit til Goa (hvert fall Palolem). Er grønnere enn de fleste stedene rundt middelhavet, og er mye færre turister, fantastisk mat, for ikke å snakke om billig! Full fiskemiddag med 2 forskjellige retter med fisk på samme tallerken, salat, ris, chapati (lefselignende ting) og flatbrødaktiv ting, 30 kroner… Goa er også et sted kjent fra hippietiden, med yoga på stranda, økologisk mat lagd fra grunnen og krystallbehandlinger. Goa er det stedet The Beatles dro for å bli inspirert (dopa nok) til å skrive syke tekster til sangene sine.

Har vært et fantastisk opphold her, og har klart å lade opp til et par dager i storbyen for så å reise hjem...

Neste og siste stopp; Mumbai!

Av sted fra sand og sol til Mumbais travle gater...

Sees snart!

India!

(Langt innlegg med mange bilder. Mange bilder rett og slett fordi vi ikke aner om vi får lasta noe mer opp på Flickr før vi er hjemme. Dessuten er det myyyyyye å ta bilde av!)

Vi hadde hørt at India er ulikt alt annet, og kan vel foreløpig bekrefte at det er det. I hvert fall i forhold til de landende vi har vært innom så langt. Mange sier at man kan få et aldri så lite kultursjokk, men det har vi ikke fått. Tror grunnen kan være at vi har varmet forsiktig opp med Kambodsja og Vietnam.

For å si det mildt er vi ekstremt glade for at de første 2 ukene med omreising var organisert av GAP Adventure! Å reise her alene etter å være ganske så slitne etter å være ferdig med ”resten av verden”, hadde vi rett og slett ikke orket.

Vårt førte møte med India var å fly over Calcutta sent på kvelden 5. november på vei til New Delhi. Calcutta var fullstendig opplyst og utrolig vakker å se på. Denne dagen er nemlig ”aften”-dagen for Indias Diwali, eller lysfestival. Kapteinen på flyet sa at å se Calcutta slik, og i så klart vær her i India, var sjeldent.

Vi landa i New Delhi blant fyrverkeri og opplyste gater klokka 21.15. Vi er utrolig slitne, og da hadde så klart hotellet glemt at de skulle hente oss opp, og vi venta i 2 ½ time på en bil som vi trodde skulle falle fra hverandre på veien til hotellet. Vi kom fram i live! Men det var så vidt vi overlevde hotellrommet. Ingen vinduer, mange fluer på badet, skitne håndklær, skitt på vegger, i tak og på gulvet, og skittent sengetøy, løse fliser, rotter i veggen, ja…dere skjønner tegninga. Hotel Delhi Hights var også starthotellet til GAP turen, men tror nok ikke de er det så veldig mye lenger. Alle i gruppa vår hadde forferdelig opplevelser. Også med de ansatte, og det utrolig skitne restaurantområde…blæh…

Turen starta med å møte gjengen på 15 stykk, som også inneholdt et uvanlig høyt antall over 65 år. Guiden, Manu, hadde aldri opplevd lignende. Jaja, trivelig folk var det i alle fall. Og heldigvis var det noen yngre der også, selv om vi var de yngste denne gangen (var eldst i Kambodsja!), utenom guiden selv faktisk.

New Delhi; et evig sjas og mas, og utrolige folkemengder. Så mye å se på, utrolig syn over hele, og ALT er et perfekt motiv for et bilde. Vi skulle ta Metroen, og hvis du tror trikken eller bussen er full i rushtida i Norge, så tro om igjen! Selv sild i tønne har det bedre enn de som velger Metroen som reisemåte. Vi trodde det var stappa fullt, men da ropte guiden ”press dere inn med alle krefter”. Og det gjorde vi. Og det var plass æ gett! Men det var kun plass til å puste ut, ikke inn…Jentene hadde det bedre, for de hadde egen vogn for å slippe unna slibrige indiske menn.

Vi besøkte et Sikh-tempel først. Deretter tok vi sykkel-rickshaw, som var en opplevelse i seg selv, til en moské som har plass til 60.000 mennesker. Greit nok å se, men morsommere var det å vandre i de bitte små bakgatene med utrolig rare butikker, hundedritt overalt, glitter og oransje blomster som dekorerer det meste, og små templer til ære for en av de 330 millioner gudene og gudinnene i Hinduismen. Og lengst inne i et smug var det en kar som lagde chai-te som om det var en kunst og en vitenskap, og vi fikk oss en unik smakopplevelse. Så var det Asias største kryddermarked! Men til vår store skuffelse hadde guiden ikke beregna tid nok til det, og vi fikk bare 15 minutter der. Rakk akkurat å komme oss inn, så måtte vi snu…utrolig leit, og er allerede litt skuffa over planlegginga.

Sikher

Ofte sett over alt!

God Chai Te - en kunst

På kryddermarkedet

På kryddermarkedet

På kryddermarkedet

I nærheten av kryddermarkedet

En 7 timers busstur i privatbuss tok oss til Jaipur. Ved ankomst til et MYE bedre hotell fikk vi blomsterkrans og bindi (prikk i panna for de som ikke vet hva bindi er). Ikke så mye å gjøre sånn sent på kvelden av sightseeing, så vi dro på en Bollywood film, på en av Indias vakreste og største kinosaler! HAHA! Veldig moro! Og stemninga i salen var ubeskrivelig. Første gang kinogjengerne så en av skuespillerne var det enorm jubel og plystring og hyling! Og ved hver lille morsomme replikk gjentok de hylinga, og det var nesten konstant klapping. Filmen het Golmaal 3, altså en oppfølger, og vi skjønte ikke bæret av hva som ble sagt, utenom Henglishen (Hindi engelsken). Varte i nesten 3 timer, pluss pause. Utrolig gøy å oppleve.

Bollywood popcorn

Neste dag var det sightseeing i Jaipur. Først titta vi på Palace of Winds, et palass med utrolig mange vinduer som skaper en sval vind om sommeren, eller gjennomtrekk som vi ville ha sagt. Så var det Amber Fort. Et imponerende gammelt byggverk med utrolige dekorasjoner, og som på sin tid hadde ”innlagt vann” og ”Air Condition”. Var mulig å ri på elefanter opp til fortet! Men elefantene ble visst lenket fast på kvelden, og arbeidet hele dagen. De hadde til og med fjernet støttennene til alle sammen…Derfor valgte vi ikke å ri. Var også en kar som spilte en kobra i ”transe” der, men kobraen hadde fått fjernet tenna og giften. Svindel, sludder og vås alt sammen…

Dro deretter for å ta et bilde av Water Palace, så var det et museum rundt det kongelige slottet, og veldig slitne ble det lunsj klokka 16.00 (!).

Palace of Winds - By day

Palace of Winds - By night

Amber Fort

Amber Fort

Amber Fort

Stakkar lille...eller store...

Neste dag kjører vi til en småby kalt Bhandarej. På veien kjører vi innom et merkelig pastellfarga tempel. I Bhandarej bor vi på et gammelt palass gjort om til et hotell. Ikke akkurat palasskvalitet ute å går, for romma kunne trenge en aldri så liten oppussing og storrengjøring. Men var moro allikevel. På ettermiddagen skal vi ut på tur i landsbygda med kameler! Valgte å sitte ”trygt” på en vogn bak i stedet for oppå. Interessant å se hvordan livet arter seg her. Barna springer til oss og spør om penger, penner og godteri. Kuene og grisene vandrer rundt oss (enda kuene vandrer rundt oss i storbyene og da…). En geitegjeter vandrer på jordet. Og en familie viser oss den enkle bostandarden. Mye roligere her enn i storbyen. Tilbake på palasset blir det en Kingfisher (største ølmerket i India) på taket, med apene hoppende rundt oss. Må til og med ha egen apevakt for at de ikke skal nærme seg.

Ved tempelet

Foran Tempelet

 Kamelen! En av dem i hvert fall...

Kamelen vår hadde en ganske så kjent stjerneformasjon på...baken

Hjemme hos

3 av de veldig mange barna som vinka til oss

Nærmat

Neste dag og Isabel er syk. Hadde noe som vi etter hvert kalte Delhi-Belly, altså magetrøbbel, inkludert kramper og feber og kvalme. På vei til Agra drar vi innom et palass ved navn Fatehpur Sikri, nok et imponerende byggverk. Det spesielle her er hvordan arkitektene har kombinert buddhismen, kristendommen, islam, jødedommen og hinduismen i steinuthogginga og arkitekturen. Isabel sliter seg igjennom palasset og overlever på ibux. Manu er frekk nok til å spørre om ho ikke har fyllesjuken…og senere viser det seg at han ikke har troa på det med at vestlige har problemer med bakteriene i India…god guide, med andre ord…Så er vi framme i Agra, Gatewayen til Taj Mahal.

Fatehpur Sikri - Isabel har feber, og vi andre er bare veeeldig varme

Isabel blir hjemme neste dag, når vi andre, minus en annen med Delhi-belly, ser på Agra Fort. Like imponerende som alle andre fort og palasser. Så tar vi et titt på Baby-Taj, et byggverk bydg tidligere og mindre enn Taj Mahal. Deretter henter vi opp de sengeliggende, Isabel popper et par ibux, og vi er klare for Taj Mahal. Når vi ser det for første gang blir vi helt målløse. Utrolig stort og flott. Og veldig spesielt å se det ”i levende live”. Siden vi er der på ettermiddagen, og det helg, er det ufattelige folkemengder. Må stå i laaaang kø for å komme inn i selve bygget, og når vi først kommer inn har folkemengden gått amok og presser seg inn. Er like folksomt som på Metroen nesten, og siden dagslyset er borte, ser vi ikke noen ting…jaja…vi har i hvert fall vært der.

The Taj Mahal!

Vi er her også jo!

Veldig stort, men med enda større kø...

I skumringstimen

Og rett på apoteket etterpå. 10 tabletter Bactrim 960mg antibiotika under 2kr...

Togstasjonen i Agra er ufattelig skitten og full av søppel og dritt. Og så langt ser vi overalt at India er nedsøplet. Noe som er utrolig trist. All natur og alle byer er umulige å se uten plastposer og annet søppel over hele. Noen som nyter godt av det er alle kuene, som spiser alt søplet fra de utallige søplehaugene rundt omkring. Etter togturen ankommer vi Orcha, en liten by. På kvelden ser vi hvordan en sermoni til guden Shiva arter seg.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen

En hellig ku...eller kalv

Vet ikke helt hvorfor denne karen var sminka

Bandarej i solnedgag

En mann i jakten på en hellig tilværelse eller noe...husker ikke helt detaljene

Nok en kar

Farger til stempler man fikk kjøpt

Neste dag er det nok et palass og enda et tempel. Begynner å gå i surr på alle disse flotte byggverka. Neste stopp er Alipura, og vi bor på Alipura Palace. Isabel og jeg har fått brudesuiten, og nyter luksusen. Er utrolig flott her! Når vi åpner ”skapet” får vi oss et sjokk! Det er ikke noe skap, men en hemmelig trappeoppgang opp til taket! HAHA! Vi bare bryter ut i latter…

”Kongefamilien” av Alipura, som teknisk sett ikke er kongelige lenger, men blir fortsatt betraktet som det, bor fortsatt her, men har også gjort om deler av palasset til hotell for å tjene litt ekstra. Etter middag får vi hilst på prinsen, og får også beskjed om at Norges ambassadør i India skal komme til palasset dagen etter for å hilse på kongen av Alipura! Hva er oddsen sier jeg bare!

Dagen etter kjører vi til Khajuraho for å besøke noen gamle templer der. Kjøringa her er helt vill. Og på veien ser vi en veldig fersk ulykke som skjer like før vi kommer til ulykkesstedet. En kvinne ligger i veien fullstendig knust…ikke et pent syn…uff.

Templene i Khajuraho har steinuthogde figurer som dekorerer tempelveggene, og 5% av de er erotiske, og er bedre kjent som Kama Sutra. Og jo da, flere av uthoggingene er riktig så dristige. Orgier og mer til.  

Tilbake på palasset får vi også hilst på kongen og Norges ambassadør! Ho spør oss hvor vi har vært og hvordan vi har det i India. Spesielt å møte ho akkurat der, og akkurat da…Og i bakgården står det som ser ut som et manns/guttekort pent oppstilt, på sånn cirka 10 personer. Det viser seg derimot at det ikke er noe kor, men 10 menn som har stilt seg opp for å glane på oss. Ingen i India legger skjul på glaninga, og hvis du har lyst på oppmerksomhet så er du i rett land!

Et av de mange templene

Med uthogginger som disse

Neste dag går Isabel og jeg og et par av de unge i gruppa, på en liten vandring i den lille byen i Alipura (er vel mer et bittelite tettsted). Moro å se alt som foregår rundt oss. Noen veier og sorterer peanøtter i veikanten, andre bærer noe bambus hit og dit, barna titter og roper til oss at de vil ha penner og penger, og flere stirrer skikkelig på oss. Merkelig å være den som skiller seg ut. Utrolig moro å se seg om, hundre ganger bedre enn å vandre i gamle tomme palasser uten lokale folk hele tiden. På kvelden venter et nattog til Varanasi.

Hverdagsliv i Alipura

Hvor mye tror dere det veier? I hvertfall et par store muttere...

Fargerike lastebiler! Og livsfarlige...

I Varanasi er det hellige Ganges som er det store trekkplasteret. Både for turister, og for lokale som vil vaske av seg syndene. På kvelden blir det båttur på elva, hvor vi får sett en religiøs sermoni, samt et krematorium som brenner de døde i åpne flammer. Dagen etter blir det båttur på Ganges i soloppgang, og det er nå alle ”baderne” ser det som bra å vaske seg. Mange spesielle syn. Etter båtturen blir det en skikkelig ordentlig vestlig god frokost på en restaurant. Jeg får meg pannekaker (ikke akkurat norsk frokost…), og Isabel nyter en full frokost med poteter, egg og det hele. Nam! Så skal vi innom et sted som selger stoffer, noe Varanasi er kjent for. Og vi lærer hvordan vi kan skille mellom ulik kvalitet av silke, kashmir og pashmina, og kombinasjoner av dem. Veldig moro! Etterpå går Isabel, jeg og Jason, en av de unge, en tur i de smale markedsgatene. Det er så mye å se på hele tiden! En blir fort sliten av alle inntrykka…

Jeg har fått bindi!

Isabel på Ganges

Banglets...veldig mange da!!

Sermoni. Skjønte ikke helt hva som foregikk, men...

Morgenbadet

En gjenganger kanskje...eller bare en pilgrim

Sitter på trappa og venter på Mahatma

Chai i keramikk. Og koppen skulle knuses etterpå

Cyclerickshaw...skumle greier

Kuene trives overalt! Midt i gata...

...og hos skredderen

Dagen etter er det en flytur til New Delhi som venter. I Delhi frykter vi et gjensyn med Hotel Delhi Heights når turen vår rundes av. Heldigvis har Manu hørt alle klagene våre, og har opplevd sjipe ting selv på hotellet, og får bytta hotell! JIPPI! På kvelden blir det avslutningsmiddag. Jeg føler meg litt uggen, og spiser en litt uggen tikka masala, så blir ikke akkurat noe feiring, men et noe vemodig hadetbra til alle.

I morgentimene har jeg fått Delhi-belly, og må begynne på antibiotika med en gang. Yeaj!! Utrolig sjipt å reise med magetrøbbel, men vi har booka fly og det hele til Goa for avslapning, før vi kommer hjem til dere alle. Vi vil jo komme friske og opplagte hjem! Men oddsen er ikke akkurat på vår side, med så mange fallgruver for å blir dårlig her borte…

Vi bloggas! Og SEES SNART!!!