Bilturen 4: Highway 1 på 9 dager

(Et laaaangt innlegg denne gangen, men det er jo tross alt ikke tvang å lese det, men håper så mange som mulig henger med oss!)

16. juli skjøt mustangen fart sørover på kystveien Highway 1 fra San Francisco. For de som ikke vet det, er Highway 1 en såkalt scenic route (god-utsikt-rute?), betraktet som en av de bedre i USA. Den strekker seg langs hele USAs vestkyst, fra Washington i nord, til sør i California ved San Diego. Nå skulle jo ikke vi så langt, men avslutta litt over en uke senere i L.A.

Men først tings først. Vi ville egentlig først overnatte ved hostellet ved Pigeon Point Lighthouse 50mi (miles) sør for San Francisco. En raskt telefonsamtale senere fant vi ut at det ikke var plass..vel, vi kjørte i vei uansett, og tenkte at vi kanskje fant et sted allikevel. Tåke er visst veldig vanlig om morgenene, og noen ganger hele dagen. Og tåke var visst veeeldig vanlig akkurat denne sommeren. Noe vi slet med hele tiden. Uansett ble vi bare noe få miles sørover overrumpla av veldig ”scenic” natur. Ikke noe vi har sett lignende til før. Vakkert. Og litt tåke. 50mi går fort, og vi ankom Pigeon Point. Ikke så veldig uvanlig fyrhus egentlig, men fint nok. Og det var seler her! Hadde vært deilig å sovet i lyden av havet som slår innover, men isteden forflyttet vi mustangen 2mi østover, til byen Pascadero. Pascadero har i alt 500 innbyggere, én restaurant, én bensinstasjon, én kolonial, to kirker (en katolsk og en protestantisk) og ett geitemeieri. ”Her overnatter vi!” ”Ja, det gjør vi!”. Og vips fant vi Pascadero Creek Inn, et Bed and Breakfast som var utrolig koselig. De serverte kun økologisk mat, og så klart ost og egenprodusert vin på ettermiddagen! Det må jo til. Denne dagen spiste vi forresten lunsj OG middag på samme restaurant (det var jo bare én), Duarte’s. På Bed and Breakfasten ble vi også kjent med Joél og Sarah som ferierte der, som var fra Santa Cruz, litt lenger sør langs kysten, og de delte med oss alle stedene vi burde kjøre innom! Kjekt.

Neste dag begynte vi med blåbær og jordbær i en hjemmelaget yoghurtblanding, og syke ferskenpannekaker, scrambla egg, ferskpresset appelsinjuice og gulrotjuice og kaffe og te. Dette sammen med gode samtaler med Joél og Sarah ble en fin start på dagen. Før vi skulle videre sørover til Santa Cruz, ble vi kjent med Tony, en av geitene på geitemeieriet. Så oss litt ekstra om på lørdagens barn-sale (ehhh..barn som i låve, altså) også. Vi fant Highway 1 South, og dura videre. I Santa Cruz ante vi heller ikke hvor vi skulle bo. Var opptatt på anbefalingene til Joél, og ellers tettpakka! Her var det sol, surfing, tivoli og tusenvis av andre som skulle tilbringe helga. Var heldig og fant en Bed and Breakfast som het Cliff Crest. Visstnok huset til Californias guvernør på 1890-tallet. Dyrt, men det er jo nesten alt nedover her, spesielt i sommersesongen, og i helgene. Det litt spesielle med Santa Cruz er vestkystens eldste berg- og dalbane, som er plassert på stranda her. Og rundt den, et livlig lite tivoli med blant annet en gammel merry-go-round med håndskjærte trehester. Moro og oppleve. Vi spiste langt ute på tuppen av en brygge, hvor vi også fikk en ganske nært møte med sjøløver! Etter maten vandret vi langs kysten i solnedgang mot Santa Cruz’ fyr, hvor de mindre smarte surferne lekte med døden (eller i hvert fall med hardt skadde lemmer). Like mot kystens harde og skarpe fjellvegg var det nemlig finfine bølger som var verdt det.

Santa Cruz med strand og det hele

Neste dag, og lenger sør. Her fant vi Carmel-by-the-sea. En koselig liten by med små nisjebutikker, små kunstgallerier, og trivelige kafeer og restauranter, og alt, som navnet på byen tilsier, ved sjøen. ”Her blir vi to dager” ”OK”. Og vips slappa vi av her et par dager. Ankomstdagen vandret vi rundt og så på alt som var å se på i denne byen, hvor visstnok selveste Clint Eastwood har vært borgermester. Han eier også et par restauranter her, og har kjøpt en såkalt Mission Ranch her. Så´n ikke noe sted da. Må nevne en av butikkene som solgte cowboyklær. Her var det nemlig støvler lagd av blant annet flodhestskinn, diamantslangeskinn og ikke minst stingrokkeskinn. Priseksempel: $12.000,-. 74.000,- kroner for et par støvler? Nei, takk! Hørte i butikken der: ”These are the same price as our new car!”

Dagen bar det i vei på nabobyens akvarium, Monterey Bay Aquarium! Jeg (Peter) ble som en unge igjen, da vi gikk rundt der! Regna som et akvarium i verdensklasse, har de spesialisert seg på å lage omgivelsene nøyaktig lik den sjødyra opplever den i det fri. Her var det tanker med tidevann, strømninger og skog av tang. Tanker med trykk for å simulere dypet, og andre som var plassert i mørkere avdelinger for at det ikke skulle  være for lyst for fisken. Var til og med en kunstig fjære der, med sand og planter, og ulike typer sjøfugl. De har en unik samling av ulike typer sjøhester og sjødrager, sjøotere som svømmer rundt og leker verdens søteste dyr, ta-på-akvarier hvor vi kunne ta på rokker, sjøstjerner og annet, store stimer av fisk, hammerhai og andre typer har, svære tunfisk, og så klart tropisk fisk, og en fascinerende samling av maneter. Detta var MORO!!

Moro på akvarium! Sjekk søte sjøoteren, æ!

Dagen derpå, 20 juli, skulle vi videre fra Carmel. Trist å dra fra byen, men vi må videre. Valgte å vente litt for å se om tåka ville lette litt. Vi skulle nå nemlig begi oss utpå Big Sur. En strekning av Highway 1 som er særs kjent for vakker, vakker, vakker utsikt. Veldig scenic, med andre ord. Men litt mindre scenic i tåke så klart. Begynte med ”17-mile drive”. En, ja, 17mi lang kjøretur for $10,-, som skulle være skikkelig spesiell…det var den ikke, men verdt ett forsøk. Like etterpå kjørte vi innom Point Lobos State park, og etter en liten gåtur så vi vakker fjære og urolig sjø, seler og sjøløver, og én overnydelig sjøoter som kosa seg blant livsfarlige skjær og fjell. Når Big Sur begynte for alvor ble det utallige stopp for å ta inn den dramatiske naturen. Virkelig en nevneverdig strekning. Prøvde å finne et overnattingssted midt på strekningen, men det var plent umulig. Og tåka letta i noen minutter bare dessverre. Vi måtte kjøre til slutten av strekningen, og vi køya i San Simeon, et lite tettsted i nærheten av en ny severdighet, Hearst Castle.

Ett av mange fine steder langs Big Sur

Ny dag og neste stopp; Heast Castle. Vi hadde vært dumme og bestilt billetter akkurat før morgentåka hadde gitt seg…burde vi ikke ha lært snart? Fikk se et vakkert nybygd (begynte å bygge i 1919) slott, i tåke. Men bygget utvendig og innvendig tok pusten fra oss et par ganger. Rikingen William Randolph Hearst ville bygge et slott som så ut som Italia og Spania for 500 år siden. Han hadde importert hele tak og kirkebenker fra Europa, statuer, malerier og andre møbler fra samme sted og som så klart var 500 år gamle. Alt var usannsynlig utsmykka. Hadde et utendørs basseng som ser ut som gamle romerske ruiner, Neptune’s Pool, og et innendørs hvor flere av flisene er dekket av gull. Hearst hadde også verdens største private zoologiske hage, med blant annet isbjørn, andre bjørner, giraffer, løver og sebraer. En av dyrene som vandrer rundt på steppene der fortsatt, er faktisk sebraene! De kan rett som det er dukke opp rett ved Highway 1!

Etter slottet, kjørte vi ned til stranda i nærheten. Denne stranda er nemlig et av de veldig få stedene man kan se en type elefantsel! De fins kun i disse områdene av California. ENORME kladeiser som vælver seg rundt i sanda, og sloss og brauter! Utrolig underholdende å se på! Du vil ikke ha en sånn en etter deg, nei! Akkurat i disse tider skifter hannene skinn her på stranda. Og innimellom kjeder de seg, og må late som de er litt territoriale og sloss litt. Bare for å vise seg så klart.

Vi kjører videre sørover, og ender opp i San Luis Obispo. En trivelig by. Og vi bor på Madonna Inn. Et sært hotell langs veien hvor alle romma er forskjellig dekorert til det ekstreme. Måtte jo bare sjekke inn her, samme åssen pris. De mest ekstreme romma er dekorert som grotter og har fossefall som dusj. Vi bodde på noe litt enklere, men fortsatt et underholdende rom. Og vi valgte å bli to netter siden det neste dag var farmers market på kvelden i byen. Vi bestemte oss for å være vanskelige, og bytte rom fra denne dagen til neste…vi bare måtte.

Hearst Castle i vakker tåke

Kladeiser av noen elefantseler!

Ny dag og nye muligheter i San Luis Obispo, med formiddagen ved poolen, kvelden i byen med liv på farmers market hvor vi kosa oss med corn og crepes, og ikke minst rombytte. For å gjøre rombyttet enda mer spesielt, byttet vi fra rom 167 til 168. Rommet rett ved siden av altså! Og det på et ganske så stort hotellområde! Haha!

Corn i San Luis Obispo...yameee!

23. juli, frokost på hotellet, og så vender vi nesa sørover mot Santa Barbara. Finner et rimelig motell (rimelig for Santa Barbara, vil si ikke så rimelig som andre steder), og går ut for å finne oss et middagssted. Vi begynner å bli reiseklare for neste stopp på reisa vår, nemlig Rarotonga. Enser nesten ikke de utrolige fantastiske strendene, boulevarden med palmer på lang rekke, men er litt sånn rastløse som man kan være før en skal på ferie. Uansett et veldig fint sted. Vi finner oss en indisk restaurant, og vandrer ellers rundt i sentrum, som mest av alt, ligner på en trivelig by rundt middelhavet. Men ingen bilder blir tatt, ingen filming blir gjort, vi går tidlig hjem og ser på TV. Hmmm…er vi blitt litt immune mot opplevelser? Dette ble bare enda et stopp på veien mot L.A. hvor denne helt eventyrlige kjøreturen tar slutt. Dagen etter (i dag) blir det frokost i sentrum, og Comfort Inn & Suites LAX venter på oss i L.A. Vi kjører Highway 1 gjennom strender som Malibu og Topanga, helt til vi må ta av mot bråk og støy og flyplasshotell. Nå sitter vi på Comfort Inn og mimrer om kystruta vi akkurat har kjørt og må skrive så utrolig mye om, rett og slett fordi vi har opplevd så mye, og fordi det tross alt er en liten stund siden sist.

GPSen sier vi har kjørt med den på i 4200km…i tillegg har vi kjørt mye uten…

USA har vært fullt av opplevelser, og få av dem har vært dårlige. Et land det er lett å reise i, men med uendelige avstander. Utrolig mangfold i natur og folk. Mat og drikke fra heller dårlige frityrstekte ting i New Orleans til fantastiske råvarer og matopplevelser og vin i California. Vi kommer til å savne det aller meste, men er også klare for å dra videre. Først til paradis (forhåpentligvis) på Rarotonga, så til Campervanlivet på New Zealand. Blir spennende. Håper dere fortsatt henger med oss:)

Bloggæs senere!

Bilturen 3: San Francisco

Før vi ankom San Francisco var det litt desperat leting etter hvor vi skulle bo. Mange hoteller, moteller og Inns, men veldig lite som var ledig! Endte opp på Marina Motel, på Lombard Street. Susan, eier av Rustridge Ranch anbefalte å bo i dette området.  Eneste som var ledig som ikke kosta skjorta, men koster det gjør det uansett i Calofornia og nedover kysten har vi funnet ut. Marina Inn var helt OK. Ikke mer, ikke mindre, og vi var innmari spente på om vi i det hele tatt kom til å få ro på oss til å sove der. Utenfor vårt uiseloerte vindu og dør, dura nemlig rushtrafikken som rakkern, og vi fant også ut at neonskiltet til motellet hang rett ovenfor vårt vindu. Så ja, vi hadde lysende rødt lys inn på rommet om nattan resulterende også i en "bbbbzzzzzzzzzzzzz"-lyd, trafikk som hørtes ut som om det kjørte gjennom rommet, og tror du ikke radiatoren skrudde seg på på full guffe mitt på nattan!? Men tross i alt så sov vi godt til vår store forundring.
San Francisco er en veldig fin by. Vi trivdes i gatene med en gang vi hadde kommet oss ut i lufta. Første dagen var noe rar for meg (Isabel), for hadde akkurat fått vite at Matheo (hunden min) hadde blitt avliva. Tror ikke det er alle som feller noen tårer når de ser Golden Gate Bridge for første gang akkurat. Men det er noe spesiellt å miste hunden en har hatt fra den var 8 uker...  Så gikk litt i ørska den første dagen, men en veldig trygg arm rundt meg. Men Peter passa på å dokumentere alt vi så på vandringen vår. Den første dagen gikk vi ned til havna, og bort til Pier 39. Der skal visst sjøløvene befinne seg, og til Peters store lykke var de jo der!! Fine og morsomme dyra. Videre gikk ferden til China Town, med masse kinesere, artige matbutikker, og masse forskjellige lukter på hvert hjørnet. Downtown var neste stopp, for Peter måtte jo ha litt klær! Kan jo ikke leve på én shorts! Vaskedama på hotellet i Vegas hadde nemlig fått med seg buksa hans i samma slengen ho vaska rommet vårt! Så da ble det litt shopping, avslutta med middag og ostekake på taket av Macy's, på The Cheesecake Factory.
Dag nummer to brukte vi til en anbefalning vi hadde fått. Nemlig Golden Gate Park. Vi tok beina fatt og gikk avgårde. Jeg må bare si det at bakkene flere steder i San Francisco er syyykt bratte. Det var flere steder jeg måtte forsikre meg med Peter om det virkelig var vei opp her, og jeg måtte til og med sjekke kartet flere steder mens jeg glodde opp unormalt bratte gangstier. Så vi følte vi gikk, og gikk, og gikk den dagen for å komme frem til parken. For i parken visste vi det var Buffalo, det store for Peter (veldig glad i dyr denna mannen min). Det var bare det at vi var sååå slitene, og parken var stappa fulle av botaniske hager, noe vi absolutt ikke hadde av interesse av da, og vi gikk oss vill hele tiden. Etter mange latterkuler  inni mellom busker og blindgater, endte vi opp med å ta bussen hjem igjen. Så ingen buffalo på oss, men hoppa av halvveis med bussen og fikk tatt noen ganske bra bilder av Golden Gate Bridge.
Vel hjemme spiste vi på en herlig gresk restaurant, gikk så på kino og så Despicable Me. Kinosalen var bitteliten, og vi var ti personer som lo og kosa oss.

Det er broa si, det!

Den velkjente trikken, så klart

Visstnok en nostalgisk gammel kino vi så filmen på

Må bare minne om at Peter er med på turen han også, selv om det ikke er så mange bilder av han på bloggen! Det er bare det at kameraet henger som regel rundt hans hals, og når det gjelder filming har jeg fått komentaren at min type filming er ganske så sjarmerende...ja ja, litt zooming fort frem og tilbake og risting på videokameraet kan vel anslåes som sjarmerende.
Nå er vi i gang med turen sørover på Highway 1. Så innlegg fra den turen kommer en annen gang.

Vi blogges!

Bilturen 2: Grand Canyon og Rustridge Ranch i Napa Valley

8. juli dro vi fra gamblinga og storbyen, til kanskje USA største og mektigste naturfenomen, nemlig Grand Canyon. På veien måtte vi jo ha oss litt lunsj, så bestemte oss for at; "vi kjører ut ved neste avkjøring". Fant et snodig sted som het "Roadkill Café" med slagordet "You kill it, we grill it"! Fant ut at vi hadde havna på den historiske Route 66! Artige greier..fikk oss en OK lunsj, og Isabel ble fasinert av at glassa våre var STORE syltetøyglass.

"You kill it, we grill it"

Veien var lang og tørr og varm, og litt provisorisk utstrekking måtte til i bilen, og gapsynginga kom godt med for å få tida til å gå. At vi kjørte over Hoover Dam var også litt spennende. Endelig fant vi fram til Yavapai Canyon Lodge, som lå ca 600 meter fra South Rim av Grand Canyon. Sultne som vi var, hoppa vi nesten rett på en gratisbuss for å komme til stedet med et par restauranter. De lå derimot omtrent 10 meter fra kanten, og utsikten slo imot oss når vi møtte den - the Grand Canyon. Ubeskrivelig..ikke hjelper det å se på bilder eller film heller. Ingenting annet enn å se den selv, rettferdigjør den. Poster et par bilder uansett.
Restauranten vi kom oss på var veeelig fin og fancy, og maten hørtes veeeelig fin og fancy ut, og smakte egentlig ingenting. Helt OK. Vi bestemte oss for å gå langs Rimen tilbake til hotellet, og godt var det. Vi fant oss nemlig en flott utsiktspost, og sola var i ferd med å gå ned..Solnedgangen i Grand Canyon kan være all right, kan du si!
Tidlig neste dag, og frokosten var kjøpt inn. Polarlignende brød, Babybel ost, druer, og Arizona Ice Tea (vår favoritt). Så bar det avsted mot Rimen igjen, vi fant oss et passende fint sted med beina nesten dinglende utafor kanten, og nøt frokosten i ro og mak. En av de beste frokostene vi noensinne har hatt!

Breakfast with a view

Vi hadde bestemt at vi skulle sjekke ut før vi satte igang med en tur langs Canyonen, men det glemte vi så klart, og måtte ta turen tilbake til hotellet...men etter det fikk vi oss en goood lang tur med mange flotte naturopplevelser. Uforglemmelig.

GRAND

Vi ble bare en natt i Grand Canyon. Vi hadde nemlig bestemt oss for at vi ville til vindistriktet nord for San Francisco, og da helst til det kjente Napa Valley. Kjøreturen mot Napa innebar 1332 km..ingen svipptur med andre ord. Vi startet samme dag som vår breakfast with a view, og kom oss til Barstow, California. Her landa vi helt tilfeldig på et Holiday Inn...og joda, det lå så klart på Route 66! Moro greier..GPS-Ruth var flink til å finne et duganes hotell.

The next bit will be in english, so that our new friends Susan and Jim are able to read it.
We got up early next morning without knowing where we would end up living the next couple of days, except that it would be in the Napa Valley area. We had browsed the internet the day before, finding one place that was suitable, but we had to call. So we called the next morning. That's when I first heard the voice of Susan at Rustridge Ranch bed and breakfast. She said she had vacancy, so we headed off without knowing much about the place. 6,5 hours later we arrived at Rustridge, and soon we found out that this also was a vineyard! The Bed and Breakfast were a few meters from the winery, but be had to look for Susan at the winery, opened a door there, and saw lots of barrels, and the fine scent of wine met us. This was just amazing! Soon we settled down, and Susan gave us a taste of two different wines she and her husband makes. This was the start of a couple of fantastic days in Napa Valley. And did I mention that we had the entire place to ourselves! And that we got upgraded by Susan to a better room!

Compilation of some of the Rustridge scenery

The next day we started our winetasting tour of Napa Valley. But before that, Susan made us an amazing breakfast of fresh berries, serial, yoghurt, orange juice, omelette with fresh vegetables, potatoes, and toast...mmmmm...We had to get some guidance on where we should go, so Susan had some suggestions. We ended up starting with a small family owned winery called Arger & Martucci. This winery was actually suggested by the women at the local gas station! So we thought, why not? Very good wine, and we got very good description of the 6 different wines we tasted. Our next stop was Beringer. We wanted to visit a large winery, and we have tasted Beringer back home in Norway. We got a tour of the old place, and the caves where some of the wine got stored in barrels, and we got to try some wine there as well. And yes I am driving around...That was last stop of that day's tasting.
Next morning, yet another brilliant breakfast, this time by an employee. We started the tasting with an organic wine at "Frog's leap" vineyard. Four wines, together with some dutch gouda, crackers and dried fruit. A very nice experience in wonderful surroundings.

The Expert at work at Frog's Leap Vineyard...

Next on the list was a vineyard that made sparkling wine, better known as Champagne. At Mumm Napa, we got a tour, and a very good introduction in how one makes sparkling wine. We also got to taste 3 different kinds of sparkling wines made at the vineyard.
On our way home we bought some tapas and bread. Back home at the Rustridge we finally got a closer look at the place, together with Susan. We also got to taste the different kinds of wine they make. A very fine collection. We walked down at the Bed and Breakfast together with Susan, and met her husband Jim on the way. He came back from some business, and this was the first time we met him. That night we drank some wine together, told some stories and got to know each other better, had some food together, and Susan made an amazing pesto. One of our greatest nights so far! We really wished that the time at Rustridge would never end..we miss the place, the people, the three dogs and the eight cats and the numerous horses, and the very territorial hummingbirds, the cool evenings and night, and the peace and quite, and the wine. Of course we got a bottle of the vineyard's Zinfandel, which we look forward to enjoy! We hope we will see you again, Susan and Jim...

Dagen vi dro fra Rustridge var trist..men som før, så må vi videre. På veien mot San Francisco stoppa vi innom Muir Woods, som er en type redwood forrest, for å ta en titt på disse gigantiske trærne. Trærne i denne skogen er ikke like store som enkelte andre skoger av samme type, men allikevel imponerende. I tillegg rusla det tilfeldigvis 4 rådyr rundt, av dem 2 kalver, og spiste kløver i området.

GRAND igjen...

Nå er vi på et motel i San Francisco, med litt annet miljø rundt oss. Det bråker syyykt fra veien, og vi har neonskilt rett utenfor vinduet! Det skal bli noen spennende netter! Men skal si det var artig å kjøre over Golden Gate Bridge istad!

Vi blogges!

Bilturen 1: Hollywood og Las Vegas

3. juli og vi var veldig, veldig, veldig spente var vi da vi skulle begynne vår 3 ukers biltur i California, Nevada og Arizona...mest fordi vi ikke ante åssen bilen vår så ut, bare at vi hadde bestilt Mustang og hard-top! Å kjøre rundt i Mustang i Amerika har nemlig vært en slags drøm for meg (Peter). Når vi først så bilen, begynte vi bare å le! Rett og slett fordi vi synes den så veldig bra ut! Ikke favorittfargen, men allikevel. Passe muskuløs, og veldig freeeesh og ny, og litt mer futt enn den forrige Nissan leiebilen, kan du si!

Vår røde og deilige Mustang

Henta bilen på LAX (Los Angeles Intl Airport), og første stopp var Hollywood! Kun for et par dager. Hadde ingen store ønsker om å se LA downtown, men måtte liksom se Hollywood Boulevard med Walk of Fame, Kodak Theater, fot- og håndavtrykk av stjernene, og ikke minst Hollywoodskiltet! Og akkurat det gjorde vi..og når hotellet lå på velkjente Sunset Boulevard, var det ingen sak å ta seg frem to kvartaler opp til disse must-see'ene.

The Stars

Det var også 4. juli når vi var i Hollywood, og vi hadde veldig, veldig lyst til å se fyrverkeri et sted! Fyrverkeri er strengt forbudt å bruke for privatpersoner i mange counties, så det måtte være organisert. Begynte å sjekke opp hvor disse fyrverkeriene skulle fyres opp, men de var liksom litt begrensa. Og når en tenker på at hele Los Angeles befolkning med sine 3.8 millioner innbyggere skulle se på disse, ber vi om bråk. Vi endte med å spørre i en informasjonsskranke om det mest tilgjengelige. Så vi endte opp med å kjøpe billetter til Hollywood Bowl. En veldig kjent utearena, bare 30 minutters gange fra hotellet. På Hollywood Bowl var det tradisjon for amerikanere å ta med seg øl og vin og ha skikkelig picnic før forestillingen! Skikkelig stas med alle som gikk i skjorter og hatter i samme form og farge som det amerikanske flagget. Vi kom i samtale med 3 lokale når vi spiste våre burgere og nøt ølen, og hadde det kjempeflott!
Så begynte showet, og vi forflyttet oss videre inn på plassene våre. Der ble det først konsert med L.A. Symphonic Orchestra, og så klart starter det hele med Nasjonalsangen, og vi måtte opp å stå og hylle landet vi nå følte vi var blitt en del av...kunne ikke akkurat teksten da. Senere spilte Vince Gill opp, sammen med symfoniorkesteret, så fikk oss en kjempeopplevelse. Det hele avsluttet med fyrverkeri, som i tillegg var sykronisert til et symfonistykke..moro!

Hollywood Bowl og 4. juli! Sjekk belysninga på scenen!

Fra Hollywood og stjernene, til Las Vegas og gamblerne 5. juli...og ikke minst en utrooolig kjedelig kjøretur i mellom. Bestile hotell dagen før avreise, og var ledig overalt. På grunn av varmen om sommeren, og de litt harde økonimiske tidene, er det faktisk roligere i Vegas om sommeren, enn andre tider av året. Og gradene steg ganske radig fra det litt småkjølige L.A. til den glohete Nevadaørkenen.
Målet for Vegasturen var egentlig bare å se byen, og kanskje få med seg et show. Gambling er verken min eller Isabels sterke side, men ble litt slotmachines i hver fall. Byen må vel bare oppleves. Hoteller formet som kjente byggverk og byer, som New York, Paris og Luxor, utallige casioner, og et hav av blinkende lys, og lyd av mynter som skrangler. Kjente hoteller som Bellagio med fonteneshow, og andre hoteller totaldekket av et gullfarget materiale. For ikke å snakke om alle Vegasshowene en kan se! Alt fra kjente artister (oftest typisk Vegas-artister), til musikaler, show i full vegas-stil med showgirls, og alle de andre showa, da, som har mye med nakne damer og gjøre (og noen menn). Vi kom oss på et show i Vegas-stil vi da, med showgirls så klart (noe som gjorde det hele enda mer moro synes nå jeg).

Las Vegas, Baby! Yeaaah!

Fikk også en dag med avslapning i bassenget, siden det var altfor varmt å gå rundt i byen på dagen. Spesielt å ligge der ved bassenget og se rundt seg på alle bygningene..og litt for varmt det også egentlig.

Avslapning ved bassenget på hotellet vårt, Planet Hollywood

Totalt en fin opplevelse, men ikke en by vi higer etter å komme tilbake til. De litt kjipe opplevelsene innkluderer at jeg tapte 180,- på slotmachines (oooooohhh), og at Isabel pressa meg til å ta bilde sammen med en Stormtrooper, som helt sikkert ville har penger for det, men ikke fikk det...ooops..
Var også koselig å endelig få Skypa med familien, selvom det inkluderte triste nyheter angående mammas hund.

Neste stopp, Grand Canyon, South Rim, Comin' Up!

Colorado Springs

Søndag 27. juni bar det avsted fra New Orleans til Denver, Colorado. I New Orleans følte vi at fuktigheten trengte seg inn i alt som var av hud og hår. Slapp unna en tropisk storm også, da vi dro. I Colorado derimot, ble vi overraska over den klare og friske fjellufta som møtte oss! Herlige greier, nesten som Norge! Problemet er visstnok at det er så tørr luft der, at du ikke merker at du svetter, fordi svetten kondenserer bort med en gang. I tillegg hendte det flere ganger at vi så regn som aldri nådde bakken, på grunn av lufta. Uansett bedre enn fuktige sør.
Fant Pam og Mike med en gang vi kom oss til terminalen. Jeg (Peter) synes det var utrolig koselig å se dem igjen etter 11 år siden sist. For de som ikke vet det er jeg oppkalt etter Mike, som heter Lawrence Michael. De henta oss til deres hjem i Colorado Springs. Opplevelsene begynte med en gang, da de tok oss med inn i en fantastisk matbutikk med de utroligste ferske råvarer og andre varer, alt av korn, ris og nøtter i løsvekt, og flere herlige delikatesser med all slags ferskvare. Så er bare å komme seg til Whole Foods Market om man besøker USA!
De følgende dagene ble fylt med opplevelser fra nærområdet, hvor vi fikk en smakebit av Colorado. Vi bodde på ca. 2000 meters høyde, og så konstant utover Pikes Peak og andre topper som er en del av den store fjellkjeden Rocky Mountains. Først ut var Air Force Academy, som ligger like i nærheten av Colorado Springs. Dette er en stor skole som trener piloter til miliærtjeneste, og personer til andre oppgaver som har med luftfart i militæret å gjøre. Mest imponerende var den unike kirken på området, med ganske utradisjonelt design.

En del av Air Force Academy, med kirken i bakgrunnen

Videre gikk turen til Garden of the Gods, som er et lite, men imponerende og dramatisk stykke Red Rock. Spesielt å se for norske øyne.

En liten del av Garden of the Gods

Så kom dagen da vi skulle på hiking med Mike i selveste Rocky Mountains! Lystne på en liten villmarkstur i the Rockys, gikk vi freidige i gang etter en biltur. Var ikke lange biten vi gikk, kanskje 5-6km, men oppdaget at vi måtte kontrollere oss i den tynne lufta, og ikke gi på for hardt. Det var kjølig i høyfjellet, óg gett! Og når vi nådde toppen, med herlig utsikt, hjalp det ikke at kraftig tordenvær var på vei mot oss. Er verdt å nevne at det nesten var mer nedbrent skog og trær slått ned av lynet, enn annen skog. Skumle greier! Vi var heldige, og fikk bare litt regn. Men det kjøla ned omgivelsene til kalde 12 grader på det minste, noe vi ikke var forberedt på med sommerklær på. Men gikk egentlig veldig fint, og er enige om at dette var en av de beste opplevelsene hittil.

På toppen av vår lille villmarksutflukt

Neste dag bar på bilkjøring i omegn, nærmere 300 miles. Vi var innom en utsiktspost før vi nærmet oss, men ikke kjørte igjennom, South Park (sistnevnte er et slags faktisk sletteområde, som fiksjonsbyen South Park ligger, fra tegneserien). Fikk se Buffalo (veldig moro), og var innom vakre steder som Old Colorado City, Buena Vista og Salida.

Buffalo i det fjerne i fantastisk landskap

2. juli, og jeg fylte 25 år! HURRA! Og ble en kjempeopplevelse..god frokost og en tur til en utsikt over hele Colorado Springs, før KINOTID! Og vi dro på Toy Story 3D! Absolutt en film å anbefale med artige replikker, morsom historie, og ikke minst, i 3D! Etter kino var det god istid..mmm...og til kvelds var det "Rib Eye steaks". Supersaftige og svære kjøttstykker som smelta før den berørte tunga..magisk..
Og god mat var det hele tiden..amerikanske frokoster, fylte kyllinger, buffalo stroganoff, og deilig restaurantmat. Spørs om ikke vekta har økt litt nå, ja. Må ikke glemme at Mike har ca. 350 viner i kjelleren heller, og hver kveld ble en eller to passende viner servert til maten..alle var perfekte.

Skikkelig hjemmelaga amerikanske pannekaker med blåbær maple syrup

Og må ikke glemme Pam og Mike. To fantastiske herlige amerikanere med sans for god mat og vin, tur i skog og mark, en god film i ny og ne. De åpnet hjemmet for oss, og gjorde oppholdet i Colorado Springs uforglemmelig. Thank you so much, Pam and Mike, for taking such good care of us the time we spent together! We will always remember this short week.

Pam og Mike kjørte oss rundt overalt!

Nå er det Hollywood og resten av USAs vestkyst som ligger for våre føtter, og skal ikke se bort ifra at vi får brent litt gummi i samma slengen, med en nokså muskuløs (synes vi, da) Ford Mustang!

Bloggast! (Og ikke glem at det er mer spennende bilder i margen til høyre:)