(Et laaaangt innlegg denne gangen, men det er jo tross alt ikke tvang å lese det, men håper så mange som mulig henger med oss!)
16. juli skjøt mustangen fart sørover på kystveien Highway 1 fra San Francisco. For de som ikke vet det, er Highway 1 en såkalt scenic route (god-utsikt-rute?), betraktet som en av de bedre i USA. Den strekker seg langs hele USAs vestkyst, fra Washington i nord, til sør i California ved San Diego. Nå skulle jo ikke vi så langt, men avslutta litt over en uke senere i L.A.
Men først tings først. Vi ville egentlig først overnatte ved hostellet ved Pigeon Point Lighthouse 50mi (miles) sør for San Francisco. En raskt telefonsamtale senere fant vi ut at det ikke var plass..vel, vi kjørte i vei uansett, og tenkte at vi kanskje fant et sted allikevel. Tåke er visst veldig vanlig om morgenene, og noen ganger hele dagen. Og tåke var visst veeeldig vanlig akkurat denne sommeren. Noe vi slet med hele tiden. Uansett ble vi bare noe få miles sørover overrumpla av veldig ”scenic” natur. Ikke noe vi har sett lignende til før. Vakkert. Og litt tåke. 50mi går fort, og vi ankom Pigeon Point. Ikke så veldig uvanlig fyrhus egentlig, men fint nok. Og det var seler her! Hadde vært deilig å sovet i lyden av havet som slår innover, men isteden forflyttet vi mustangen 2mi østover, til byen Pascadero. Pascadero har i alt 500 innbyggere, én restaurant, én bensinstasjon, én kolonial, to kirker (en katolsk og en protestantisk) og ett geitemeieri. ”Her overnatter vi!” ”Ja, det gjør vi!”. Og vips fant vi Pascadero Creek Inn, et Bed and Breakfast som var utrolig koselig. De serverte kun økologisk mat, og så klart ost og egenprodusert vin på ettermiddagen! Det må jo til. Denne dagen spiste vi forresten lunsj OG middag på samme restaurant (det var jo bare én), Duarte’s. På Bed and Breakfasten ble vi også kjent med Joél og Sarah som ferierte der, som var fra Santa Cruz, litt lenger sør langs kysten, og de delte med oss alle stedene vi burde kjøre innom! Kjekt.
Neste dag begynte vi med blåbær og jordbær i en hjemmelaget yoghurtblanding, og syke ferskenpannekaker, scrambla egg, ferskpresset appelsinjuice og gulrotjuice og kaffe og te. Dette sammen med gode samtaler med Joél og Sarah ble en fin start på dagen. Før vi skulle videre sørover til Santa Cruz, ble vi kjent med Tony, en av geitene på geitemeieriet. Så oss litt ekstra om på lørdagens barn-sale (ehhh..barn som i låve, altså) også. Vi fant Highway 1 South, og dura videre. I Santa Cruz ante vi heller ikke hvor vi skulle bo. Var opptatt på anbefalingene til Joél, og ellers tettpakka! Her var det sol, surfing, tivoli og tusenvis av andre som skulle tilbringe helga. Var heldig og fant en Bed and Breakfast som het Cliff Crest. Visstnok huset til Californias guvernør på 1890-tallet. Dyrt, men det er jo nesten alt nedover her, spesielt i sommersesongen, og i helgene. Det litt spesielle med Santa Cruz er vestkystens eldste berg- og dalbane, som er plassert på stranda her. Og rundt den, et livlig lite tivoli med blant annet en gammel merry-go-round med håndskjærte trehester. Moro og oppleve. Vi spiste langt ute på tuppen av en brygge, hvor vi også fikk en ganske nært møte med sjøløver! Etter maten vandret vi langs kysten i solnedgang mot Santa Cruz’ fyr, hvor de mindre smarte surferne lekte med døden (eller i hvert fall med hardt skadde lemmer). Like mot kystens harde og skarpe fjellvegg var det nemlig finfine bølger som var verdt det.
Santa Cruz med strand og det hele
Neste dag, og lenger sør. Her fant vi Carmel-by-the-sea. En koselig liten by med små nisjebutikker, små kunstgallerier, og trivelige kafeer og restauranter, og alt, som navnet på byen tilsier, ved sjøen. ”Her blir vi to dager” ”OK”. Og vips slappa vi av her et par dager. Ankomstdagen vandret vi rundt og så på alt som var å se på i denne byen, hvor visstnok selveste Clint Eastwood har vært borgermester. Han eier også et par restauranter her, og har kjøpt en såkalt Mission Ranch her. Så´n ikke noe sted da. Må nevne en av butikkene som solgte cowboyklær. Her var det nemlig støvler lagd av blant annet flodhestskinn, diamantslangeskinn og ikke minst stingrokkeskinn. Priseksempel: $12.000,-. 74.000,- kroner for et par støvler? Nei, takk! Hørte i butikken der: ”These are the same price as our new car!”
Dagen bar det i vei på nabobyens akvarium, Monterey Bay Aquarium! Jeg (Peter) ble som en unge igjen, da vi gikk rundt der! Regna som et akvarium i verdensklasse, har de spesialisert seg på å lage omgivelsene nøyaktig lik den sjødyra opplever den i det fri. Her var det tanker med tidevann, strømninger og skog av tang. Tanker med trykk for å simulere dypet, og andre som var plassert i mørkere avdelinger for at det ikke skulle være for lyst for fisken. Var til og med en kunstig fjære der, med sand og planter, og ulike typer sjøfugl. De har en unik samling av ulike typer sjøhester og sjødrager, sjøotere som svømmer rundt og leker verdens søteste dyr, ta-på-akvarier hvor vi kunne ta på rokker, sjøstjerner og annet, store stimer av fisk, hammerhai og andre typer har, svære tunfisk, og så klart tropisk fisk, og en fascinerende samling av maneter. Detta var MORO!!
Moro på akvarium! Sjekk søte sjøoteren, æ!
Dagen derpå, 20 juli, skulle vi videre fra Carmel. Trist å dra fra byen, men vi må videre. Valgte å vente litt for å se om tåka ville lette litt. Vi skulle nå nemlig begi oss utpå Big Sur. En strekning av Highway 1 som er særs kjent for vakker, vakker, vakker utsikt. Veldig scenic, med andre ord. Men litt mindre scenic i tåke så klart. Begynte med ”17-mile drive”. En, ja, 17mi lang kjøretur for $10,-, som skulle være skikkelig spesiell…det var den ikke, men verdt ett forsøk. Like etterpå kjørte vi innom Point Lobos State park, og etter en liten gåtur så vi vakker fjære og urolig sjø, seler og sjøløver, og én overnydelig sjøoter som kosa seg blant livsfarlige skjær og fjell. Når Big Sur begynte for alvor ble det utallige stopp for å ta inn den dramatiske naturen. Virkelig en nevneverdig strekning. Prøvde å finne et overnattingssted midt på strekningen, men det var plent umulig. Og tåka letta i noen minutter bare dessverre. Vi måtte kjøre til slutten av strekningen, og vi køya i San Simeon, et lite tettsted i nærheten av en ny severdighet, Hearst Castle.
Ett av mange fine steder langs Big Sur
Ny dag og neste stopp; Heast Castle. Vi hadde vært dumme og bestilt billetter akkurat før morgentåka hadde gitt seg…burde vi ikke ha lært snart? Fikk se et vakkert nybygd (begynte å bygge i 1919) slott, i tåke. Men bygget utvendig og innvendig tok pusten fra oss et par ganger. Rikingen William Randolph Hearst ville bygge et slott som så ut som Italia og Spania for 500 år siden. Han hadde importert hele tak og kirkebenker fra Europa, statuer, malerier og andre møbler fra samme sted og som så klart var 500 år gamle. Alt var usannsynlig utsmykka. Hadde et utendørs basseng som ser ut som gamle romerske ruiner, Neptune’s Pool, og et innendørs hvor flere av flisene er dekket av gull. Hearst hadde også verdens største private zoologiske hage, med blant annet isbjørn, andre bjørner, giraffer, løver og sebraer. En av dyrene som vandrer rundt på steppene der fortsatt, er faktisk sebraene! De kan rett som det er dukke opp rett ved Highway 1!
Etter slottet, kjørte vi ned til stranda i nærheten. Denne stranda er nemlig et av de veldig få stedene man kan se en type elefantsel! De fins kun i disse områdene av California. ENORME kladeiser som vælver seg rundt i sanda, og sloss og brauter! Utrolig underholdende å se på! Du vil ikke ha en sånn en etter deg, nei! Akkurat i disse tider skifter hannene skinn her på stranda. Og innimellom kjeder de seg, og må late som de er litt territoriale og sloss litt. Bare for å vise seg så klart.
Vi kjører videre sørover, og ender opp i San Luis Obispo. En trivelig by. Og vi bor på Madonna Inn. Et sært hotell langs veien hvor alle romma er forskjellig dekorert til det ekstreme. Måtte jo bare sjekke inn her, samme åssen pris. De mest ekstreme romma er dekorert som grotter og har fossefall som dusj. Vi bodde på noe litt enklere, men fortsatt et underholdende rom. Og vi valgte å bli to netter siden det neste dag var farmers market på kvelden i byen. Vi bestemte oss for å være vanskelige, og bytte rom fra denne dagen til neste…vi bare måtte.
Hearst Castle i vakker tåke
Kladeiser av noen elefantseler!
Ny dag og nye muligheter i San Luis Obispo, med formiddagen ved poolen, kvelden i byen med liv på farmers market hvor vi kosa oss med corn og crepes, og ikke minst rombytte. For å gjøre rombyttet enda mer spesielt, byttet vi fra rom 167 til 168. Rommet rett ved siden av altså! Og det på et ganske så stort hotellområde! Haha!
Corn i San Luis Obispo...yameee!
23. juli, frokost på hotellet, og så vender vi nesa sørover mot Santa Barbara. Finner et rimelig motell (rimelig for Santa Barbara, vil si ikke så rimelig som andre steder), og går ut for å finne oss et middagssted. Vi begynner å bli reiseklare for neste stopp på reisa vår, nemlig Rarotonga. Enser nesten ikke de utrolige fantastiske strendene, boulevarden med palmer på lang rekke, men er litt sånn rastløse som man kan være før en skal på ferie. Uansett et veldig fint sted. Vi finner oss en indisk restaurant, og vandrer ellers rundt i sentrum, som mest av alt, ligner på en trivelig by rundt middelhavet. Men ingen bilder blir tatt, ingen filming blir gjort, vi går tidlig hjem og ser på TV. Hmmm…er vi blitt litt immune mot opplevelser? Dette ble bare enda et stopp på veien mot L.A. hvor denne helt eventyrlige kjøreturen tar slutt. Dagen etter (i dag) blir det frokost i sentrum, og Comfort Inn & Suites LAX venter på oss i L.A. Vi kjører Highway 1 gjennom strender som Malibu og Topanga, helt til vi må ta av mot bråk og støy og flyplasshotell. Nå sitter vi på Comfort Inn og mimrer om kystruta vi akkurat har kjørt og må skrive så utrolig mye om, rett og slett fordi vi har opplevd så mye, og fordi det tross alt er en liten stund siden sist.
GPSen sier vi har kjørt med den på i 4200km…i tillegg har vi kjørt mye uten…
USA har vært fullt av opplevelser, og få av dem har vært dårlige. Et land det er lett å reise i, men med uendelige avstander. Utrolig mangfold i natur og folk. Mat og drikke fra heller dårlige frityrstekte ting i New Orleans til fantastiske råvarer og matopplevelser og vin i California. Vi kommer til å savne det aller meste, men er også klare for å dra videre. Først til paradis (forhåpentligvis) på Rarotonga, så til Campervanlivet på New Zealand. Blir spennende. Håper dere fortsatt henger med oss:)
Bloggæs senere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar