New Zealand : Sør-Øya

Sør øya ja, der fikk vi bare én liten uke. Så hva gjør man på én liten uke på et veldig stort sted? Jo man drar over det man rekker og orker. Ferja over fra Wellington til Picton tok tre trege timer. Men når balja vippa seg mellom fjordene som snirkler seg inn til Picton ble det ganske så pent her også gitt! Vi begynte ruta med en gang vi kjørte av båten, og kom oss ut på Queen Charlotte Drive. En snirklete, smal vei som slynger seg sammen med fjordene. De fleste veiene vi har vært på her i NZ har vært snirklete, og smale, så ble ikke så veldig overraska den gangen her heller. Første stopp ble på en gårdscampingplass. Kjempekoselig, ingen andre der enn oss, og vi ble tatt i mot med varme muffins og smil.

Etter å ha måtte spise lunsj på båten (som bestod av stått-der-lenge-chips-og-nuggets..grrøøss), følte vi oss litt småugne. Så siden vi hadde fått kart av skogsområde rundt oss, tok vi oss en gåtur opp til en liten foss, for å føle oss litt bedre. Helt grei liten tur oppi skogen, og hilste på masse kuer som kom løpende. På andre siden av gjerdet vel og merke. Den ene prøvde å bøse seg litt med å løpe fort mot gjerdet, jeg stod å lo først, men hoppa ganske fort tilbake! Måtte jo ta igjen, og tror du ikke kua hoppa ganske fort å skremt tilbake også! Den som ler sist sier jeg bara!!

Måtte ta samme turen i skumringstiden, for da var visst samma skogen fulle av glow worms. Og ja, det er det ordet sier det er. Lysende små marker. Så ut som stjernehimmel overalt rundt oss. FINT!!

Glow Worms - kanskje ikke så lett å se wormen, men glowinga!

Hos Pam og Mike i Colorado Springs smakte vi på en Sauvignon Blanc som kom fra Isabel Estate. Kjempe god hvitvin, og måtte jo besøke vingården når den først ligger her på sørøya i NZ. Utrolig god vin der, spesielt Sauvignon Blanc og Pinot Noir. De eksporterer til Danmark, Sverige og Tyskland, så hvis dere ser den i butikken, løp og kjøp!

Etter litt lokale tips, stoppa vi ved en liten foss inni skogen. Og hva var det der? Masse små selunger! Dem hoppa og spratt, lekeslåss og var kjempesøte. Siden dem var så små, var dem heller ikke så redde for oss heller, så var flere som kom helt bort til oss, dytta borti hånda vår, og lurte på hva kameralinsa var for noe. Vi likte det.

Søøøøøøte...

Glemte helt å nevne at Peter røykela hele felleskjøkkenet på første campingsted her på Sørøya. Jeg kom inn i en stor røykdott og skimta Peter som løp fort ut med en svart, fresende, sinna stekepanne. Jo da, den hadde tatt fyr under steking av egg til frokost. Trodde jeg skulle le meg i hjel…

Men ellers ja, så har vi tatt en natt i Kaikoura hvor vi ikke gjorde noe spesielt fordi det var dårlig vær hele tiden, og jeg tror nok vi trengte en slækkedag begge to. Men flotte fjell og begge fikk følelsen av norsk natur hvor enn vi så.

Videre ble det en veldig lang kjøretur ut til en liten fransk koloniby utenfor Christchurch; Akaroa. Veldig søtt sted, med flott campingsted med herlig utsikt. Frokost på lokal café dagen etter var derimot skikklig fæl, så dro derfra litt småkvalme begge to.

Utsikt over Akaroa

Christchurch var en by vi begge likte veldig godt. Et sted som var herlig å bare rusle rundt å glo i og utenpå butikkene. Nok av designerbutikker, og laidbacke caféer så du kan få vondt av det. Noe vi fikk flere ganger i alle fine klesbutikkene! Vi kan jo ikke handle noe særlig, har ikke plassen eller pengene, så ”oh, the agony!”.

Savoy Brown - jazzkafé med mektig god kaffe

Men tenk at vi er ferdige med New Zealand. Det har gått kjempefort, men når vi ser tilbake virker alt så lenge siden allikevel. Campervanen vår er vaska ut, og står klar for levering i morgen tidlig før vi tar flyet til Sydney.

Vi bloggas!

New Zealand : Nord-Øya

New Zealands nordøy…hvor skal vi begynne…så vanvittig mange opplevelser…tror vi gjør som før, og tar det i kronoligisk rekkefølge. Så får vi se hva som blir nevnt eller listet opp, hva som blir beskrevet, og hva som blir gjort rede for eller utgreiet.

Første opplevelse; en forholdsvis god størrelse campervan, rattet på feil side, kjøre på feil side, og ikke nok med det; manuelt gir som man skifter med venstrehånda…Var ganske anspent under første kjøretur ut av Auckland kan du si! Og rundkjøringene…full konsentrasjon! Man skulle tro at siden alt annet er omvendt eller speilvendt eller hva man skal si, så er også høyreregelen det (vi må vike for biler fra høyre), men NEIDA! Ingen venstreregel her i gården…de har høyreregel, akkurat som oss! Skjønner ikke åssen det fungerer, jeg, så det beste er å bare gasse på. Uansett, man blir fort vandt til kjøringa, bortsett fra et par feiltakelser når jeg kjører ut fra bensinstasjoner. Veeeldig lett å legge seg til høyre om man skal til høyre, og da er det godt med et skrikende Bellavesen ved siden av meg.

Vi skal på New Zealands nordligste punkt, Cape Reinga. På veien stopper vi innom Waipoua Kauri Forest. Visstnok store trær…ikke vet vi. Det høljær ned (kanskje greit å nevne at det er vinter på vei mot vår her, men at det er laaangt ifra norsk vinter, men allikevel kan det være regn, og kjølige netter). Tar på oss alt som finnes av regntette klær og begir oss ut på ferden. Er det verdt det, tro…? 16,4m i omkrets!! Det sykeste treet vi har sett noen sinne dukker opp framfor oss, og det eneste vi får til, er å le…Gløm regnet! Synet er verdt mer enn litt våte klær! Mildt sagt!

Dagen etter, sola skinner, og New Zealands nordkapp, Cape Reinga, venter på oss. Visste ikke så altfor mye om trær og blomster og dyr og sånn på forhånd, så kjøreturen blir heller ikke fort glemt. En underlig blanding av ”norske” barvekster, tropiske planter og palmer, og ikke minst en av verdens dummeste fugler, Kiwien, som nekter å dø, bare fordi det eneste rovdyret som likær’n er hunden, som som regel blir holdt i bånd. Cape Reinga: Her kræsjer Det Tasmanske hav og Stillehavet, og man kan fysisk se ulykkesstedet. Bølger som bruser mot hverandre midt uti der. Når det er sagt, så regnes stedet som New Zealands nordkapp, men er rent faktisk ikke det. Stedet er visst en smule lenger øst…sikkert et kjedelig sted…uten kræsjende hav…

Cape Reinga

Bay of Islands; i følge bøkene et legendarisk vakkert sted med øyer og vann og vannaktiviteter og det hele. For oss minner det litt om Oslofjorden. Og Oslofjorden er, som Bay of Islands, mye morsommere om sommeren. Blir en natt og reiser videre.

Har hatt noen dager med fint vær, og for å utjevne klimaforskjellene ankommer vi Mercury Bay og Hot Water Beach i øs pøs regnvær. Vi havner på et campingsted, flunka nytt, og mutters alene. Aldri i livet om vi orker å utforske omgivelsene i dette været! Derfor blir vi bilen, koser oss med en flaske rødvin og ost og kjeks, og senere Taco og koser oss med et par lokale hunder, og håper på bedre vær neste dag.

Neste dag, strååålende sol, men med en skikkelig kald snert i lufta. Hot Water Beach virker ikke så hot akkurat! Ikke før man leier en spade (hvilket vi gjorde), finner det stedet på stranden hvor sanden koker under føttene på deg (hvilket vi også gjorde) og begynner å grave (hvilket JEG gjorde). Etter graving, graving og mer graving, har vi lagd vårt eget spa med deilig varmt vann, midt på stranden, midt på vinteren, og med iskaldt tidevann som nærmer seg. Spesielle greier…

Hot Water Beach og vårt eget spa! Isabel brente storetåa si i vannet!

Senere på dagen venter vinsmaking på Mercury Bay Estate. Dette er vingården til foreldra til en gammel klassevenninne av Isabel, Megan (utvekslingsstudent på videregående). Etter litt smaking og lunsj, får vi invitasjon om å bli en natt, og vi er ikke vonde å be selvfølgelig! En kveld med vin, restaurant, utendørs spa (ikke selvlaget denne gangen), 3 stjerneskudd (ifølge Isabel) og en herlig seng…En stoooor takk til John og Lorraine som tok imot oss!

Mercury Bay

John og Lorraines vingård...med grei utsikt

På vei fra vingården...vakkert?

På Rarotonga møtte vi Dave og Kath. Dave var veldig sosial av seg, likte å mingle, likte å prate med alle, likte å prate med oss, og vi likte å prate med Dave. Dave og Kath eier en sauefarm på New Zealand, har 2 døtre på 11 og 13, 2000 lam (ingen sauer), 2 alpakkaer, noen kuer, en geit, noen høns, og etter en invitasjon hadde de to netter 2 backpackere hos seg også!

Ankomstdagen, og jeg fikk hevet på meg noen lånte pælær og gikk rett ut og fiska i elva demmes med Dave. Vi gikk ut via garasjen, og hva så jeg der…en Ford Mustang, herlig dyp himmelblå, hvite fartsstriper på siden, en 1968er…sukk…Kvelden bød på en slags gløgg, lammestek (så klart) med god vin, og Dave viste seg, som meg, og være glad i en Whisky. Det skulle være single malt og skotsk (for de som er inni det). Kvalitet med andre ord. Og ikke minst en sigarillos, og trivelig prat og selskap.

Ny dag, og vi er plutselig blitt sauebønder. Dave viser oss rundt med 4-hjulingen (en sånn cross off-road sak, jeg aner jo ikke navnet på sånne ting). Og før vi vet ordet av det sitter jeg bak rattet, med Isabel med godt tak rundt meg, og en sauehund bjeffene rundt oss. Vi gjeter sauer som følger etter traktoren med mat som Dave kjører…Steget fra vinsmaking på vingård til sauegjeting på sauegård, er ikke lang. Ikke lenger enn fra Cooks Beach og til Tirau, i alle fall. Senere blir det flytting av et oppkutta tre, en trivelig og deilig 3,5 timers gåtur til et vakkert fossefall, en lenge etterlengtet dusj, for så ut å møte lokalbefolkningen på lokalpuben med tirsdagens five-dollar-meal.

Neste dag, vi skal videre, men jeg rikker meg ikke av flekken før jeg har hørt lyden av 68ern. Dave må blåse til støv av blåfargen og fyrer den opp…herlig lyd…Dave tilbyr meg rattet og gasspedalen, og jeg får lov til å føre vidunderet en god strekning! Med så lite muskler i armene, er det godt med litt ekstra under panseret! Herlige greier…

Trist å dra fra disse fantastiske personlighetene, Dave og Kathrine. Vi savner dere, og håper at vi sees senere. Hvem vet, kanskje Norge frister? (Dave og Kath kan ikke norsk, altså, men håper at de prøver seg frem med Google translate eller et lynkurs i norsk eller noe…)

68ern. Tok vel mest bilder av denne...

Napier, en by full av Art Deco bygninger og andre byelementer. Blir 2 netter, får med oss Inception (på kino, altså), drar på akvariumet som også har fugl (og vi har endelig sett Kiwi, verdens dummeste, men verdens søteste fugl!!!), og vi begynner å se videre på Dexter sesong 2, som jeg tilfeldigvis har lagt inn på Macen, og som vi så sist før vi dro. Fy søren så spennende den serien er, Tore…TAKK! Dessverre ligger sesong 3 og 4 hjemme…

Castelpoint neste. Et vakkert kystområde. Her ute er det både et fyrtårn, en grotte og en fjell ved navn Castle Rock. Vi skulle ha med oss alle 3, så klart! Vi begynner med grotta som vi må rekke før tidevannet tar oss. Går langs bunnen av klippeveggen med vannkanten på den andre siden av oss. Vi hører noe voldsomt rabalder, og en sel bykser ut i vannet foran oss. Jaja, tenker vi! Morsomt! Vi fortsetter, men stopper av et brøl. Vi ser opp, og der står riktignok enda en sel! Men denne er ikke så villig til å flytte på seg…Bak ho ser vi nemlig 4 selunger! Forstetter vi nå, står vi mellom selen og havet, hvilket man ikke skal gjøre, for da blokkerer man rømningsveien deres. En minste bevegelse får selmammaen til å se stygt på oss, og brøle…vi har ikke lyst til å utfordre selmammaer med selunger, så vi setter oss i revers. Vi glømmer den grotta, vi!

Får sett fyret, og kommet oss på toppen av Castle Rock, og er fornøyde med det. Campingstedet der er like ved vannet, så bilen er parkert med bølgene brusende mot den, og med fyrtårnet i bakgrunnen. Deilig…

Castlepoint, på toppen av Castle Rock

Så var det gårsdagen som bød på koselige Greytown med blant annet noe av den beste sjokoladen vi har spist, og Martinborough med Campingsted blant vingårdene. Vi leide sykler, tok med oss kart, og dro på vinsmakingtur, og sykla litt vinglete hjem igjen…

Nå, mens dette blir skrevet, koser jeg meg med sjokolade med lime- og chillismak, venter på at klærna skal bli tørre etter vaska, og venter på at mandagen skal komme, så den vietnamesiske ambassaden i Wellington skal åpne, og forhåpentligvis ha passa våre (som vi sendte for litt over en uke siden), og med dem et visum til Vietnam. Deretter venter noen dager på Sørøya.

Kanskje litt for inngående dette her, men tro meg, vi har opplevd mer enn som så…

Bloggas senere!

Minnetale til Mustangen...

Takk for alt du har gitt meg på veien gjennom USA. Du bærte oss hurtig og stødig gjennom svingete småveier og større hovedveier. Gjennom ørken, skog og over bruer bar du oss. Du reddet skinnet mitt ved hurtige akselerasjoner, og kom lett opp i 160km/t...Savner deg mest nå som jeg humper avgårde med et dråg av en campervan. Håper vi sees igjen, min firbente venn. Beklager for at jeg bumpa rumpa di borti en hvit Toyota...

- Peter

- farvel -

Rarotonga!

Ja, da har vi hatt en uke i Stillehavet, på Rarotonga som er en liten grønn dott. Hovedstaden (som er en øy i dette tilfellet) av Cook Islands. Hotellet Rarotonga Beach Resort and Spa hadde vi booka på forhånd lenge før, for hadde hørt rykter om at det ble fort fullt på hotellene her. Øya her er jo hvor Kiwis (New Zealendere) og Aussis (australierne) ferierer.  Kom klokka seks på morgenen, så fikk med oss fullmånen som skinte i vannet på veien til hotellet, og soloppgangen litt senere. Må jo si at flyturen fra L.A. og hit tok 9 timer og 45 minutter…ikke akkurat innmari komfortabelt, også med tanke på at vi hadde ”bodd” på L.A. flyplassen i 11 timer. Ikke så mye spennende som skjer på flyplassen LAX akkurat.

Dagen vi kom var det ganske pent vær, så vi lå på stranda utenfor rommet i noen timer og bare nøt livet. Stranda rett utenfor rommet ja! Har selvfølgelig rom med ocean view, så det er bare å loffe seg mellom litt palmer og en provisorisk midtgang (har fått med oss to bryllup fra verandaen vår), så kan du plaske rundt i turkist vann. Deilig. Hadde vært enda deiligere om været hadde holdt seg som det var den første dagen. Men, nei. Vi har hatt regnskurer på og av hver dag og gråe skyer. Men vi skal ikke klage på at vi ikke har fått slappa av! Vi har lest bøker, kjøpt ost og vin som vi har nibla på, på rommet, og tatt en kald øl i ny og ne. En dag leide vi også kajakk på hotellet og padla litt rundt i lagunen rundt stranda vår. Masse nysgjerrige, fargerike fisk som svømte opp i stimer til båten. De ville helt sikkert ha mat, og ble nok skuffa når de skjønte at det ikke gikk ann å spise fingeren min (Isabel). Men jeg syns bare det var utrolig artig at fisken ville hilse på meg og min rosa kajakk.

Stranda 10 meter fra verandan vår...

Peter prøvde også å snorkle litt, men kom fort tassende opp i svømmeføttene igjen litt småsnurt. Maska lakk og han fikk vann i nesa. Skuffa! Men men. Vi har fått noen bilder av fargerike artige fisker, så blir det vel litt mer vellykka snorkling kanskje i Australia, Vietnam eller India.

Vi har liksom tenkt at hele verdensomreisa vi tar nå er bryllupsreisa vår, men kanskje spesielt her på Rarotonga. Så på onsdag bestilte vi oss spa på 3 og en halv time som het Love Life. Noe skeptiske til navnet, men inkluderte aromamassasje, pedikyr, melkebad, champagne og 5 forskjellige retter til lunsj. Det skulle visst være ”very romantic..”. Var hvertfall veldig deilig, og jeg har aldri hatt så fin neglelakk på, og Peter har aldri hatt så fine tær sier’n!

Vi måtte prøve å være noe aktive her og, så vi fikk bestilt en guida tur gjennom jungelen tvers over øya. Guiden het Pa, vi tror han var rundt 70 år en plass. Oransje klær, budist, dreds og fornøyd med livet, det var Pa. Turskoa kom godt til nytte på denne turen ja! Det regna første delen av turen, så var ganske sleipt og leirete så å si hele tiden. Så opp, opp, opp klatra/gikk vi. Mellom røtter, steiner, trær, fine blomster og masse leire. Peter lo flere ganger når han så på meg, for fra tåa og opp til låret var jeg ikke så ren og pen til slutt for å si det sånn. Vi kom oss opp til Needle Rock og fikk oss en utsikt over grønn jungel og hav på begge sider. Flott! Deilig å bevege seg, og hele turen tok ca. 3 og en halv time. Men jeg kjente det godt i beina dagen etter! Så mye klatring gjorde sitt på mine lårmuskler, så ser nok litt rar ut når jeg går i oppoverbakker og skal sette meg ned. Ja, ja. Blir sikkert bedre med noen timer på flyet til New Zealand!

Toppen av Rarotonga, Needle Rock

Vi har også rukket å få med oss lørdagsmarkedet her. Flesteparten som var der var vel turister. Du kunne få kjøpt kokosnøtter med sugerør i, frukt og grønt, kjoler og ræl, og Peter fant seg en fin sarong. Vi har rusla litt rundt i ”sentrum” og tatt bussen rundt øya, men ellers har vi brukt tida vår på hotellet og bare slappa av på den uka vi har vært her. Helt greit for oss, og vi er fornøyde med det! Men kan ikke skryte så mye av brunfargen vi tenkte vi skulle pleie litt her. Er vel ikke derfor vi er her heller.

Marked med mange fine saronger!

Nå er vi godt igang med New Zealand turen! Vi koser oss med fantastisk landskap! Men med Campervan på campingplasser er det ikke alltid like lett å finne bra internett, så er lite med bilder fra de forrige stoppene våre nå...dessverre..
New Zealand kommer senere..om noen dager skal vi besøke et par vi traff på Rarotonga som har bedt oss hjem til sauefarmen deres her på nordøya. I morgen skal vi forhåpentligvis treffe foreldrene til en gammel klassevenninne av Isabel, som eier en vingård her.

Vi blogges!