søndag 22. august 2010

New Zealand : Sør-Øya

Sør øya ja, der fikk vi bare én liten uke. Så hva gjør man på én liten uke på et veldig stort sted? Jo man drar over det man rekker og orker. Ferja over fra Wellington til Picton tok tre trege timer. Men når balja vippa seg mellom fjordene som snirkler seg inn til Picton ble det ganske så pent her også gitt! Vi begynte ruta med en gang vi kjørte av båten, og kom oss ut på Queen Charlotte Drive. En snirklete, smal vei som slynger seg sammen med fjordene. De fleste veiene vi har vært på her i NZ har vært snirklete, og smale, så ble ikke så veldig overraska den gangen her heller. Første stopp ble på en gårdscampingplass. Kjempekoselig, ingen andre der enn oss, og vi ble tatt i mot med varme muffins og smil.

Etter å ha måtte spise lunsj på båten (som bestod av stått-der-lenge-chips-og-nuggets..grrøøss), følte vi oss litt småugne. Så siden vi hadde fått kart av skogsområde rundt oss, tok vi oss en gåtur opp til en liten foss, for å føle oss litt bedre. Helt grei liten tur oppi skogen, og hilste på masse kuer som kom løpende. På andre siden av gjerdet vel og merke. Den ene prøvde å bøse seg litt med å løpe fort mot gjerdet, jeg stod å lo først, men hoppa ganske fort tilbake! Måtte jo ta igjen, og tror du ikke kua hoppa ganske fort å skremt tilbake også! Den som ler sist sier jeg bara!!
Måtte ta samme turen i skumringstiden, for da var visst samma skogen fulle av glow worms. Og ja, det er det ordet sier det er. Lysende små marker. Så ut som stjernehimmel overalt rundt oss. FINT!!

Glow Worms - kanskje ikke så lett å se wormen, men glowinga!


Hos Pam og Mike i Colorado Springs smakte vi på en Sauvignon Blanc som kom fra Isabel Estate. Kjempe god hvitvin, og måtte jo besøke vingården når den først ligger her på sørøya i NZ. Utrolig god vin der, spesielt Sauvignon Blanc og Pinot Noir. De eksporterer til Danmark, Sverige og Tyskland, så hvis dere ser den i butikken, løp og kjøp!

Etter litt lokale tips, stoppa vi ved en liten foss inni skogen. Og hva var det der? Masse små selunger! Dem hoppa og spratt, lekeslåss og var kjempesøte. Siden dem var så små, var dem heller ikke så redde for oss heller, så var flere som kom helt bort til oss, dytta borti hånda vår, og lurte på hva kameralinsa var for noe. Vi likte det.

Søøøøøøte...


Glemte helt å nevne at Peter røykela hele felleskjøkkenet på første campingsted her på Sørøya. Jeg kom inn i en stor røykdott og skimta Peter som løp fort ut med en svart, fresende, sinna stekepanne. Jo da, den hadde tatt fyr under steking av egg til frokost. Trodde jeg skulle le meg i hjel…
Men ellers ja, så har vi tatt en natt i Kaikoura hvor vi ikke gjorde noe spesielt fordi det var dårlig vær hele tiden, og jeg tror nok vi trengte en slækkedag begge to. Men flotte fjell og begge fikk følelsen av norsk natur hvor enn vi så.

Videre ble det en veldig lang kjøretur ut til en liten fransk koloniby utenfor Christchurch; Akaroa. Veldig søtt sted, med flott campingsted med herlig utsikt. Frokost på lokal café dagen etter var derimot skikklig fæl, så dro derfra litt småkvalme begge to.

Utsikt over Akaroa


Christchurch var en by vi begge likte veldig godt. Et sted som var herlig å bare rusle rundt å glo i og utenpå butikkene. Nok av designerbutikker, og laidbacke caféer så du kan få vondt av det. Noe vi fikk flere ganger i alle fine klesbutikkene! Vi kan jo ikke handle noe særlig, har ikke plassen eller pengene, så ”oh, the agony!”.

Savoy Brown - jazzkafé med mektig god kaffe


Men tenk at vi er ferdige med New Zealand. Det har gått kjempefort, men når vi ser tilbake virker alt så lenge siden allikevel. Campervanen vår er vaska ut, og står klar for levering i morgen tidlig før vi tar flyet til Sydney.

Vi bloggas!

3 kommentarer:

  1. Her i Norge har alle dødd. Bare jeg igjen.

    -Tore

    SvarSlett
  2. Lykke til med aa leve alene i Norge. Er det litt som Will Smith i "I am legend"? Pass deg for zombiemannen...

    SvarSlett
  3. Jeg stod akkurat opp fra de døde... Da jeg så landskapet i New Zealand

    David, bror

    SvarSlett