torsdag 2. september 2010

Sydney

Hva vet man egentlig om Sydney? Kanskje ikke så altfor mye, annet enn at byen huser et av verdens mest kjente strukturer, bygd med over 1 million svenske hvite fliser. Så når vi ankom, hadde vi ikke altfor mange forventninger heller. Lonely Planet boka om Australia foreslo steder å bo om vi var på utkikk etter severdighetene i tillegg litt shopping, så vi endte opp i Central Business District sammen med alle de dresskledde businessfolka som hver morgen gikk til alle businessbygningene i businessområdet.
Dagen vi ankom bestemte vi oss for å bare gå rundt på måfå, og vi ramla plutselig inn på Sydneys Botaniske Hage. I hagen møtte vi på noen svære flyvende hunder (flaggermus, altså), noen underlige duelignende skapninger med svære føtter, hvite kakaduskapninger med gul hanekam, og bare på fuglekvitringa vet vi at vi DEFINITIVT ikke er i Norge. Og når vi snur hode til venstre ser vi noen ekstremt velkjente hvite topper som tilsammen utgir Operahuset i Sydney. Tar ikke lang tid før vi blir dratt mot strukturen, og får et nært møte med noe som vi kjenner så altfor godt, men bare fra bilder og filmklipp. Rart å stå der og se det der rett fremfor oss...

Teaserbilde...det kommer mer siden, altså:)


Sydney var også byen vi skulle skaffe visum til India i. For et styr. Et visst reiseselskap hjemme i Norge sa at å skaffe visum der er ingen sak, og kunne helt sikkert ordnes på kort tid. Så dag 2 drar vi til visumstedet for India, som uten at vi visste det på forhånd, tilfeldigvis lå 100 meter fra hotellet! Og Sydney er STORT! Så godt var det. "Kan vi ordne visum på kort tid?". "Nei, det tar 10 dager". "Kan vi sende det fra Cairns for så å plukke det opp når vi ankommer Sydney igjen?". "Nei, ikke mulig å plukke det opp, det må sendes tilbake til en faktisk adresse.". "Men vi har ingen adresse i Australia, vi er on the road hele tiden!". "Da må dere bare bestemme dere for hva dere gjør". "Takk skal du ha...".
Vi går fra visumstedet fulle av tanker og frustrasjon...Hva gjør vi? Vi går helt tyste mot hotellet...helt til Isabel ut av intet utbryter "Den norske sjømannskirken i Sydney!!!!". Og etter litt internettsøking finner vi stedet. Vi tar ferga til Manly (som vi faktisk skulle uansett), og går langs kysten mot sjømannskirken (som er en del av en scenic walkway, som vi skulle gå uansett), og et kvartal og inn en dør senere, er vi i full samtale med 3 av våre kjære landsmenn, og høvler i oss vafler med bringebærsyltetøy. Og visuma har nå returadresse "Sjømannskirken i Sydney". 100kg lettere (og noen kilo tyngre pga vaflene), og vi fortsetter på Walkwayen. Men i mellomtiden har timene gått, og det begynner å mørkne. Vi går og går og går, for så å begynne å småløpe for å bli fedig med walkwayen før det blir for mørkt. Men det blir for mørkt, men vi er ikke akkurat i nærheten av noe som helst annen transport enn beina, og må fortsette å gå....og gå...og endelig en buss, og vi er dødslitne etter en bråstart på Sydney.

Ikke i Norge


Dagen etter blir det en tur på Sydney Wildlife Center, og viktigst av alt; vi får se koala! Fysøren for et vesen...et vesen så tom for energi på grunn av for lite næring i Eucalyptusen, at den hele dagen klynger seg sovende til et tre. Vi ser noen lokale edderkopper og verdens giftigste slange, noe som gjør at vi er en smule bekymra for de kommende ukene...men vi overlever nok. Så mange andre vesener å se, fra kenguru til wallabys til andre pungdyr, og en av verdens største krokodille på 5 meter. Og etter en visitt på Akvariumet har vi også sett kanskje verdens rareste vesen, nemlig nebbdyret. Et dyr som ser ut til å være limt sammen av 3 forskjellige dyr. På akvariumet så vi også en annen skapning kalt Dugong, et stort vesen man bare kan smile og le av...hehe.

IT'S SO FLUFFYYYYY!!!!


Resten av oppholdet i Sydney inneholder vandring rundt omkring i ulike byområder, kaféliv, litt mer operahus og City Harbour Bridge, butikktitting, og så klart en (eller rettere sagt 3) visitt til Max Brenner Chocolate Bar. Hvis man tenker seg en pub, men med sjokolade istede for øl, og sjokolade istede for pubmat, så har man Chocolate Bar. Åpent fra morgen, til veldig sent på kvelden. Og stedet er stappa nesten hele tiden, og sjokoladen er ikke vits i å beskrive en gang..for god.. Det ble fondant, fondue, jordebær med sjokolade, og så klart ulike kakaoer. Mmmm...

Sydneys svar på Willie Wonka; Max Brenner


Etter et opphold i storbyen, er vi veldig spente på vår første guida tur, som i tillegg er i ingenmannsland, midt i Australias røffe bakgård...

Vi bloggas!

3 kommentarer:

  1. Ååååååh, viiiiil på Max Brenner, d hørtes paradisisk ut! Og så heldige dåkke e som får se koalabjørn! Dei e søøøte!
    Sjømannskirka e heilt genial. Nordmenna i Daytona Beach hadde besøk av sjømannspresten i Miami i forrige uke. Fyren hadde me se norsk sjokolade, Toro-produkt og laga vafler til oss.. bra tiltak!
    Håpe dåkke får nyte resten av oppholdet og at d ikke blir mye nærkontakt me ekle australske kryp!

    SvarSlett
  2. Javel, det er registrert at dere halvveis på turen lot dere friste av andres vafler, og at opplevelsen av Camillas vafler når dere kommer tilbake i desember dermed blir halvparten så god. Jeg trodde vi kunne stole på dere, men her er det altså begått et gigantisk tillitsbrudd, som vi sent vil glemme. Jeg tror faktisk at vi ikke vil glemme det før i desember en gang...

    SvarSlett
  3. Ååå, såå koseli!!! Savner sydney! En helt utrolig sjarmerende storby! Vi tilbragte store deler av julaften i sjømannskirka, og dro tilbake 2. nyttårsdag for å spise herlig lørdagsgrøt og selvfølgelig, vafler:) Sjønne presten og mannen hennes, de tok såå godt vare på oss! Bra at det ordnet seg med visum, nyt resten av turen i Aussie-land:):)

    SvarSlett