Dagen før Fraser Island ble det pannekaker til frokost, etterfulgt av joggetur på stranda, etterfulgt av bading og solbading. Så bar det ut på Fraser Island i 4-hjulsdrevet buss. Som sagt verdens største sandøy, hvor motorveien med fartsgrense 80km/t er stranda 75 mile beach, mens ”innlandssandveiene” har fartsgrense 30km/t. Ingen vanlig bil som kommer seg rundt her, nei!
Bortsett fra all sanda, har øya flust av spesiell vegetasjon, både idylliske og snodige innsjøer av ulike typer, Australias reneste bestand av Dingoer, og flere andre merkelige naturformasjoner. Vi fikk hilse på hiet til Tunnelweb edderkoppen, som er sånn cirka den giftigste i verden. Den hopper mot deg på et blunk, setter seg på bakbeina, og sprøyter like gjerne giften rett mot deg…deilige saker. Og bade ved stranda, kunne vi bare glemme. Stedet var perfekt for flere hairaser, også de med flat buk som svømmer opp til en dybde på en halvmeter for å gnage litt på deg. Koselig. Ellers så så vi både Dingoer, haier, rokker, skilpadder og hvalsprut da vi var på øya. Men på gooood avstand så klart.
Fraser Island med motorveien/stranda i bakgrunnen
Dagen etter Fraser-eventyret er ferdig, bærer det sørover. Målet er å komme seg nærmere Australia Zoo, så vi kan komme dit tidlig nok. Vi stopper på Noosa Heads, et område med mange småsteder ved sjøen. Stort surfemiljø her, men vannet er blikk stille. I stedet for strandliv (gråværet har startet), blir det litt småshopping og spising av er kjempe, kjempe, kjempegod pizza! Mmmm…
Neste dag, og vi skal på Zoo! Australia Zoo ligger litt innlands vest for Brisbane. Stedet er kjent for å være Steve Irwins initiativ. Har hørt mye bra om stedet. Ikke visste vi at det var School Holiday da vi ankom, og derfor skulle resten av familien til avdøde Steve Irwin underholde! Vi hadde det knall på zooet. Begynte med å ta på en Bluetongue Lizzard, med..ja..blå tunge. Så titta vi på varanen og andre kryp, otere, og nok en gang en cassowary. Vi fikk tatt på en koala, og fy søren, noe så fluffy har vi aldri kjent før!
Soooooo FLUFFYYYYYY!!!
Stedet var stappa av krokodiller, siden Steve Irwin er kjent som Crocodile Hunter, men de hadde vi sett nok av før, og gikk heller videre. Mating av kjempeskilpaddene gikk langomt, men var moro å se. Deretter bar det mot kenguruland. Både kenguru og wallabies (den overkose miniversjonen av kenguruen) gikk fritt rundt. Vi måtte så klart kjøpe en matpakke til dem og mate og kose på dem.
Kjedelig kenguru til venstre, kjempefin og søt Wallaby til høyre
Så ble vi lurt inn på showet hvor Bindi Irwin, dattera til Steve, sang til alle barna…Etter det ble det imponerende fugleshow, og ikke minst krokodilleshow. Videre rundt på zooet skulle vi møte min (Peters) favoritt, nemlig wombaten! En griselignende kompakt klumsete firbent skapning som slår koalaen ned i støvlene i søthetsgrad. Andre dyr vi møtte var Tasmanian Devil (han snurra ikke rundt, er liten men biter hardere enn en pitbull), rød panda (kjempesøt, men kjempelite energi fordi det ikke er mye energi å hente av bambus), tiger (hvor bestanden dessverre har sunket kraftig de siste årene), og mange andre. Til sist besøkte vi Wildlife Hospital, som så ut til å ha mer moderne utstyr enn sykehusene hjemme. Alt i alt en perfekt dag.
Echidna (pinnsvinet), wombaten (sååå søøøt) og familien Irwin så klart
Bilen bærer oss lenger innlands mot Warwick til fint landskap, men med dårlig vær, får vi ikke så mye utav det. Isabel får redda en skilpadde fra å bli påkjørt ved å bære den ut i grøfta, da.
Så går turen til Byron Bay. Byen er stappa med mennesker, og er tilholdssted for mange av landets hippier! De 3 første campingstedene vi sjekker ut er fulle! Så må gå for det fjerde. Etter middagen banker det på døra. En eksentrisk eldre kar vil ha oss med ut å surfe neste dag, for en billig penge. Er til og med 40 metersgaranti! Det vil si at hvis vi ikke står 40 meter i løpet av surfedagen, får vi pengene tilbake. Detta kommer til å bli gratis, tenker vi!
Neste dag, når vi venter på denne eksentriske karen, kommer det 3 jenter mot oss. ”Hællæ! Er dere norske, eller?”. De skal visst også surfe, og er så klart fra Fredrikstad! Og en av de er venninne av en gammel klassevenninne av Isabel…Vel, vel. Noen timer senere har vi hatt det moro med surfebrettet, og ingen penger i retur. Moro!
Neste rute er Waterfall Way. Som navnet kanskje antyder, er det mange waterfalls langs wayen. Her blir det vandring i unik regnskog, med en vakker foss langs stien. Senere blir det enda et fossefall, og enda senere blir det egentlig for sent, så det blir ikke flere fossefall enda senere, men heller klampen i bånn for å nå Armidale før et eventuelt campingsted stenger.
Waterfalls ved wayen
På morgenkvisten kjører vi videre mot Lower Hunter Valley nær byen Cessnok. Dette er vindistrikt, og litt-av-hvert-annet distrikt. Begynner samme dag med ølsmaking på et bryggeri som heter Bluetongue (husker dere Bluetongue Lizzarden vi staka på zooet?). Men med strenge drink-and-drive regler ordner vi oss en vintour neste dag.
Og neste dag komme gode og røslige Brian med bussen sin. Han er sjåfør og guide for et selskap som ønsker å bruke lokale vinkjennere til å dele vindistriktet med andre. Og av Brian oser det kunnskap og kvalitet. Og man føler at han ønsker oss alt godt denne dagen. For en fyr! Det blir vinsmaking, olivensmaking, vinsmaking, sjokoladesmaking, ostesmaking, likørsmaking, vinsmaking, champagnesmaking, sjokoladesmaking, ostesmaking, og til slutt ølsmaking. I den rekkefølgen. Fra 10.00 til 15.00. Og da Isabel kom ut fra toalettet og sa hun syntes det var fascinerende med håndtørkemaskiner, skjønte jeg at vi hadde fått nok. Tilbake i bilen ville vi mest av alt bare sove…
Med vinranker på hver side av bilen så klart...
Neste, og faktisk siste, stopp i Australia er Sydneys bydel Manly. Vi skal til sjømannskirken og (forhåpentligvis) hente passa våre, med visum til India. Fremme i kirken blir vi noen kilo lettere da vi ser passa våre ligger klare til oss…men legger på oss de kiloene igjen med en god slump med grøt og vafler. Neste dag blir det til og med kjøttkaker i brun saus og poteter der!! Og enda mer vafler så klart. Men før det må vi innom et legekontor. For det skrubbsåret jeg pådro meg på Great Barrier Reef 3 uker tidligere, ser verre ut enn noensinne. Klør og er vablete. En bekreftet infeksjon senere (av en lege på en privatklinikk som ikke kjente på såret en gang, men helst ville tjene litt ekstra penger) så knasker jeg antibiotika.
Mandag og avreisedag. Får posta noe hjem før vi drar på flyplassen, hvor flyselskapet Emirates skal samme vei som oss, og er så snille at vi får sitte på med dem til Bangkok. Trist å vinke hadet til Australia, og håper Asia tar godt imot oss…blir deilig med et skikkelig hotell i noen dager i hvert fall!
Vi bloggas!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar