Australia: Fra Cairns til Emu Park

La meg bare si, at Internett i Australia er det dårlig med, og får vi tilgang er det ofte vannvittig dyrt og begrenset med Mb nedlastninger. Så derfor kommer det et blogginnlegg nå; bedre sent enn aldri.

Og så utrolig mye vi har opplevd på de to ukene vi har hatt campervanen vår! Så la oss begynne på begynnelsen som Peter pleier å si…

Rett fra outbacken og Alice Springs til Cairns, hvor vi måtte tilbringe én natt før vi henta opp vanen. Så siden vi er backpackere, bestemte vi oss for å bo på et backpackersted, hostel, men med eget rom. Fant fort ut at vi kanskje ikke er noen typiske backpackere og liker litt bedre standard! Sengene var klamme, og etter at Peter hadde hatt én tur på fellesbadet hadde han samla opp 4 myggestikk rundt på beina…så ja, vi liker standard. Pluss var baren på hotellet, hvor vi tok et par øl før sengetid, og gratis frokost.

Dagen etter henta vi opp vanen som er vårt hjem nå langs østkysten. Fikk beskjed at vi hadde fått en oppgradering, og fikk en dyrere bil, men i et annet merke enn BackPackers, nemlig Britz merket. Ja ja, tenkte vi og så ikke noe videre enorme forskjeller. Helt til vi hadde kjørt av gårde og får tatt en titt inne i bilen. Ikke akkurat noe oppgradering for denna bilen her er GODT brukt og møkkete fra gulv til tak! Og når den er kledd i teppe i taket og halveis nedover på veggene kan du bare tenke deg at møkk sitter godt i sånne tepper. Deilig. Men vi tenkte at vi skal nok greie det også.

Et besøk på Hartley's Crocodile Farm for å se hvorfor vi ikke skal bade i sjøen og elva der

Første kjøretur var opp til regnskogen nord for Cairns; Cape Tribulation. Blir ferje og greier over en liten elv, hvor jeg får beskjed av Peter å ta bilde av krokodilleadvarselskiltet i vannkanten. Så følte meg skikkelig tursist når jeg hang ut av vinduet med stort paparrazikamera for å ta bilde av et skilt som er ganske så vanlig her i landet. Ikke nok med det, men jeg har også hengt ut av bilvinduet flere ganger med oppdrag skiltfotografering av de uendelige advarselskiltene av den utrolig merkelige cassowaryfuglen. Så vi har nok bilder av de skiltene for de som vil se når vi kommer hjem. På vei gjennom jungel for å komme til campen, tulla vi med at en cassowary kom til å gå over veien foran oss, og tror du ikke den gjorde det?! Så da ble det enda mer henging ut av vinduet for å glo etter verdens rareste fugl.

Topp 10 av verdens merkligste fugler...og en heftig bot hvis du vil kjøre på den

Etter Cape Tribulations lange strender (som vi ikke kunne bade på for det var krokodilleadvarselskilt overalt), og gåturer i regnskogen, dro vi ned til Cairns igjen. Etter mye om og men, pga dårlig vær, så bestemte vi oss for at selvfølgelig må vi ut på Great Barrier Reef. Dårlig vær kan ikke sette en stopper på det når vi først er her. Men først en slækkedag, med litt kjøring og handling hvor (og her begynner bilproblemene våre) bilmotorlampa begynner å lyse, og jeg som sitter oppe på motoren syns at kjøreturen begynte å humpe og riste noe inni hampen! Så tilbake til campervanutleiestedet hvor vi klager litt til verdens mest laidbacke personer. Jeg er overbevist at han bare blåste litt på motoren, slo av lampa og sa at alt var i orden. Jeg døper den dagen bilen vår får Shady, som betyr litt uren og ufin på engelsk. Der må nevnes at Peter ble et objekt rikere i Cairns. Nemlig en ekte australsk hatt i kenguru skinn. Veldgi fin, og veldig stolt mann med hatt på hodet har jeg nå.

Han hadde hatt...

Great Barrier Reef var fantastisk. Og pappa, hvis du ikke tar med deg ho mor ut hit og tar deg en dykketur der, så er du rar! Jo da, vi hadde grått vær, og litt yr til tider, for å ikke snakke om sjø. Men under vannoverflaten var det en verden du bare får sett på film og i Finding Nemo. Koraller i alle farger, størrelser og fasonger, og fisker overalt! Veldig fint, og jeg trodde aldri jeg skulle få sagt setningen: ”Men Peter! Du blør jo! Har du fått skrubbsår av korallrevet?”.

Livet under vann med Isabel

Rett etter Great Barrier Reef kjørte vi til Mission Beach. Tok litt lengre tid enn forventa, så måtte kjøre litt i skumring og mørket. Noe som ikke anbefales her, for er en del dyr ute da som kan bli påkjørt, og gatelys er et fremmedord. Og da kom problem nr. 2 på Shady bilen vår. De eneste lysa som funker er fjernlysa. Så vi fikk en del fjernlys tilbake midt i flejsen for å si det sånn. Det eneste vi gjorde på Mission Beach var faktisk bare å spise, sove og ta noen skritt rundt på stranda rett utafor campen.

Fremme på Townsville ringte vi utleiestedet til bilen vår for å klage litt. Det vil si, SinnaIsabel fikk ikke lov til å ringe av MildePeter, så vi ble sendt til et verksted hvor vi venta på den lokale puben i et par timer. Puben ja… det var et hus fylt med mange karakterer, litt ufint og møkkete sted. Så etter å ha prøvd å tyde hva lokale australske folk sier til hverandre (noe vi gav opp å skjønne etter kort tid), tilbake på verkstedet. Hva tror dere det var?? Ekspert på bil som vi er hadde vi ikke greid å skru på lysa ordentlig…herlig. Men må si at ryggelysa våre fungerte ikke, da... Motorlyset kom på igjen rett etter besøket, men da gadd vi ikke mer, og valgte å kjøre med det forbaska motorlyset på.

Whitsunday neste, og vi har bestilt seilbåttur med én overnatting rundt øyene der. Det første vi alltid gjør når vi drar et nytt sted er å finne en camp å bo på, ganske grei prioritering, ikke sant? Og alle campingstedene vi har bodd på her på østkysten har loggi på 25-35 AUD. Så når vi ankommer resepsjonen på en camp som ser ut som et 5 stjernes Hotell, lukter det litt muffins, og vi løper fort ut med oppsperra øyer og setningen, ”Yes, yes. Thank you. We really have to think about it…” etter å ha hørt prisen på 43 AUD!! Da var det billigere på den litt mer ufine campinga litt lengre nedi gata, hvor standaren var kasta i søpla.

Seilturen var veldig fin. Seilbåten Siska kunna ta 22 passasjerer, men vi var bare 12 som hadde meldt oss på. Veldig deilig, for det gav oss bedre alburom nede i køyene. Av 12 passasjerer var 2 fra Australia og resten fra Tyskland, Nederland, Skottland og oss fra Norge. Europagjeng! På turen fikk vi snorkla, mata rare fine fisk, bada, blitt solbrente, og skaffa oss nye venner. Guiden vår mata fisken rundt oss når vi snorkla, så dem hoppa og spratt rundt, over og på deg hele tiden. Veldig morsomt å høre Peter få latterkrampe med snorkel i munnen. Mens jeg fikk litt noja når jeg så inn i mylder av fisk, at det var noen fisk der med veldig store tenner som stakk ut av kjeften dems som om dem trengte regulering! Etter det møte holdt jeg meg mer på avstand under matinga, så jeg ikke mista en finger. Vi fikk også besøkt en vakker lagune med kritthvite strender overalt; Whitehaven Beach. Whitehaven Beach var postkortmateriale. Der løp Peter rundt i vannet for å finne hai, rokker og verre var for å ta bilde av. Rokka fikk vi bilde av, men haien var litt mer sjenert og holdt seg mer på avstand.

"Siska" i solnedgang

Whitehaven Beach med romkameratene våre

Solbrente og fornøyde (ikke så fornøyde med solbrentheten), dro vi videre til Eungella National Park, en regnskog som skal ha vært avskjært fra andre regnskoger i 30 000 år. Og hva har dem der? Jo da, det fine nebbdyret, eller platypus som den heter her. Etter å ha stirra nede i elva hvor dem skal bo i en halv time, gav jeg opp, men Peter var standhaftig. Så jeg fikk meg en god blund i bilen før han kom subbende opp, ett myggestikk rikere, men ingen platypus. Så hva gjør du da? Jo, da står du opp drittidlig dagen etter, kjører opp til platypuselva, og glor litt til. En lykkelig Peter når vi kunne gå derfra 20 minutter senere etter å ha sett den rare søte og sjeldne skapningen svømme rundt. Så bærer det videre, men bilen skrangler så fælt at vi må stoppe og sjekke alle skuffer og skap bak. Mens vi jobber baki bilen, og Peter forklarer meg at jeg må ha muskler i fingra for å lukke alt (noe jeg fint viste han at jeg hadde da, spesielt i én finger), og Peter skaller nok en gang, og jeg forundrer meg over at han har fått et språk som en trailersjåfør, stopper det en bil bak oss. De gir oss alle leftovers de har fra sin camptur som de er ferdige med. Så da drar vi videre med en del alkohol og matvarer tyngre.

Nebbdyr, platypus, eller bare and, oter og et eller annet annet limt sammen 

Bensinstopp må man jo alltid ha, og når jeg lukker opp bakdøra til selve ”huset” baki for å hente lommeboka, så klask…ja vel ja… gummiforseglinga som sitter rundt hele åpninga på sidedøra har løsna og falt ut. Flott. Jeg kan ikke annet enn å le og sende vonde tanker til dem som gav oss denna Shady bilen. Her skal det klages til slutt hvertfall!

Siden vi kjører så utrolig mye ser vi jo mye også, og roadkill her er ikke det samme som i Norge! Vi har sett vår del av mosa kenguru, villgris, store rotter og x antall fugler. Men som sagt er også gatelys et fremmedord her. Refleks i veien er jo så mye bedre! Peter ble forresten grønn av misunnelse når jeg så to søte wombats som tusla ute på et jorde.

Etter et stopp på Emu Park (ikke en park full av emuer, men et sted altså), drar vi til Hervey Bay ved Fraser Island, verdens største sandøy. Vi tenkte ikke vi skulle ta oss rå til å ta en tur ut på øya, men etter å ha overbevist hverandre med at ”det går så bra så, vi får spart inn en del i Asia vet du”, booker vi en 2 dagers tur der også. Men det kommer i et annet blogginnlegg.

Vi bloggas!