4WD Red Centre Safari - In Style

Dette har virkelig vært et eventyr...et australsk sådan. Unikt. Uforglemmelig. Ubeskrivelig.
Klokka 06.00, Alice Spings, det er mørkt og ganske så kaldt. En 4-hjulsdrevet buss, plass til 16, stopper foran oss. Ut kommer Dave, vår mann de 4 neste dagene, og gir oss et stødig vaskeekte australsk håndtrykk. Eventyret starter.

Vårt første møte med outbacken deler vi med 6 andre personer, samt Dave, vår guide, og Regina, som er campstedansvarlig. Som nordmenn er vi bare kjent med de største severdighetene, som i dette tilfellet er Uluru (Ayers Rock). Men turen innebærer flere opplevelser enn som så.
Første stopp etter soloppgangen er en kamelfarm, av alle ting. Ikke at vi gidder å ri på en, men farmen har noen andre fiffige ting også. I lenke midt på gårdsplassen står Australias svar på en ekte villhund, nemlig en Dingo! Og denne var tam fordi den var reddet av en skade som liten, eller no. Ikke hver dag man koser på et ellers så villt vesen. Ho var så myk og ganske trøtt, for det var enda tidlig på dagen. I et bur står noen Red 'Roos (Rød kenguru), og i et annet, en emu. Ikke hverdagskost for en nordmann.

Dingo! Søt! Farlig?

Turen fortsetter og etter langt om lenge og lengre enn lang, ser vi en rød svær stein i det fjerne. Midt ute i dette ørkenlignende gudsforlatte området. Spesielt...Men første sted og første gåtur er The Olgas, noen andre rare fjellformasjoner i området. Og Dave er full av kunnskap, og beskriver alt fra planter til dyreliv, til ulike typer lanskap og fjellformasjoner.
The Olgas er over og solnedgangen nærmer seg, og ørkenens farger endrer seg, og med det også fargene på Uluru. Vi ser på denne steinen i solnedgang, med Champagne i hånden og enkel tapas i munnen...og nyter naturen.
På campen blir det middag, med blant annet kengurukjøtt (yammee). Og vin til maten...og det er het vi begynner å lukte lunta. Det her kan ikke være noen vanlig guida tur. Vi har telt som ligner på små hus med skikkelige senger og dyner. Fantastisk mat med ulie salater og ulike typer kjøtt. Etter hvert går det opp for oss at vi har kommet oss på In-Style versjonen av turen! Og vi klager ikke vi altså, men vi kan bare ikke skjønne hvorfor vi havnet her...men, men.

Første camp

Opp 05.00 neste dag...hjælp...vi skal se soloppgangen på Uluru. Og de vakre utsiktene tar ingen ende. Først Uluru mot den spede begynnelsen på soloppgangen, så Uluru med soloppgangen bak oss. Og fargene er ute er bare helt utrolige. Og så går vi rundt Uluru på en morgentur, ca. 1 1/2 time.

Uluru - Ayers Rock

Etter Uluru kjører vi langt avsted, og vi er så midt i Australia som er mulig uten å gå enda nærmere. Et sted kalt Kings Canyon. Dette er Dingoland, og ganske så avsidesliggende. Her vil Isabel og jeg, og nå vår resievenn Steve sove ute under stjernehimmelen. Vi pakker oss inn i swags (soveposelignende greier) og 2 dyner og en pute, og ligger og lytter til ørkenens mange lyder. En mus hopper av sted, og noen få innsekter suser over oss. Vi får beskjed at hvis vi legger de illeluktende skoa fra oss ute, kan Dingoene rett og slett komme og ta de med seg. Og de kunne komme uansett, men da var det bare å ligge stille og late som ingenting, og trekke swagen forsiktig over hodet. En natt med litt spenning med andre ord, og flere stjerneskudd såklart.

Dagen etter går vi Kings Canyon, med så utrolige mange foskjellige områder på samme strekning. En 3 timers gårtur med mange gode kommentarer fra Dave om naturen rundt oss.

En liten del av Kings Canyon

Deretter skal vi kjøre videre mot Glen Helen. Men for å komme oss dit må vi kjøre endeløse strekninger på jordveier..en skikkelig humpete kjøretur, men ganske så gøy! Og langs veien ser vi villhester. Utrolig å se dem hoppe og løpe rundt akkurat som de vill. Fantastisk, men ikke de mest uvanlige dyra da. Og villkameler. Haha...de løper rart! Disse dyra er innførte til Australia. Sammen med kuer og lignende. Ingen "innfødte" dyr i Autralia har hover, faktisk, noe som byr på problemer for vegetasjonen i landet, når de herjer rundt.

Humping og hopping på kvalitetsveien

I Glen Helen forlater 3 i reisefølget oss, og vi er bare 5 igjen. Er blir det en liten tur i et Gorge, og viktigst, vi lusker oss rundt og får sett Rock Wallaby! HAHA...kjempesøt minikenguruskapning:)

Guiden vår, Dave...en skikkelig aussie

Dagen etter er siste dag...og vi skal mot Palm Valley. Et sted som visstnok skal ligne på den frodige naturen i Jurassic Park. Vi må da ut med en skikkelig 4WD-tur...og da mener jeg SKIKKELIG! Men godt på vei greier en av de eldre i følget å løsne sikkerhetsbeltet sitt, og akkurat da begynner det å humpe som verst. Det ender med at ho humper høyte opp, smeller hodet i taket, og smeller rumpa i setet, gjentatte ganger. Vi får endelig stoppet, og undersøkt. Ho har sterke smerter, og når hun sitter oppreist svimer hun av flere ganger...Vi må avbryte turen. Snu ut på veien igjen i sneglefart, mot Alice Springs, og få levert ho på sykehuset der. Men plutselig på highwayen kjører bussen inn til siden...vi lurer på hva det er, og Dave sier: "You know what, guys? We've run out of gas". I alt styret og organiseringa har han glemt å fylle bensin, og vi er strandet på veien...men bare noen minutter senere stopper det en bil med nok kraft til å taue oss til nærmeste bensinstasjon. En kjempeopplevelse for oss såklart!

Tauing på gang...:)

Med bensin ender vi på sykehuset. En sykepleier hjelper ho skadde ut, men kommer bare til trappa til bussen, hvor ho forsvinner helt igjen. Jeg må inn og hente forsterkninger på akuttmottaket, og vi får ho endelig ut...fjoo...for en dag! På grunn av alt som skjedde vil Dave be oss og Steve ut på middag, og vi får en alle tiders kveld med mye godprat. Og Dave lager like gjerne hele reiseplanen for østkystautralia for oss, som vi skal kjøre de neste 3 ukene...

Dette eventyret er over, om kanskje ikke med den lykkeligste slutten. Men vi sitter igjen med noen utrolige opplevelser, natur som er til å gråte av, og noen gode kontakter i karakteren Dave, og reisekompisen Steve. Vi har fått mailadressa til begge, om vi lurer på noe. Begge er godt kjent langs østkysten...og nå begynner snart et nytt eventyr...

Vi bloggas!