Vietnam

(Nok et langt innlegg her, men er heldigvis valgfritt å lese, og man kan godt bare se på bildene hvis man ikke er en av de ihugga følgerne våre:-) Og det er nok av bilder denne gangen!)

Vietnams høyeste flaggstang, i Hue

Etter Ho Chi Minh City (Saigon) dro vi altså med buss videre. Det er 12. oktober. Som nevnt tidligere var vi ikke akkurat i kjempeform. Den ene verre enn den andre. Jeg hadde litt feber og Isabel hadde vondt i halsen. Og ingen hadde noe særlig matlyst heller. Mageproblemer med andre ord. Og med denne bagasjen setter vi oss på en buss til Mui Ne. Sammen med alle andre lokale, som har med seg alt slags mulig mat som ikke akkurat appellerte til luktesansen. I tillegg var TVen på full guffe. Først en lokal film, så et teaterstykke av noe slag, så karaoke (hva er det egentlig med karaoke i Asia, æ?), og så en dårlig amerikansk film, dubbet på vietnamesisk så klart. Og dette skulle vi leve med de neste 5 timene…Jeg sier ikke at det er umulig å klare en sånn tur, men når man oppå detta er syk, er det nært opptil i hvert fall.

Men vi overlevde og ankom Mui Ne Beach sent på kvelden. Hadde booka rom på Full Moon Resort, som viste seg å være en grønn oase midt på en rolig, fin strand. Ingen selgere, ikke no mas, og nesten ikke folk. Deilig. Fint rom hadde vi og! Bortsett fra de 2 første nettene hvor ACen hadde bestemt seg for å lekke vann og holde oss våkne. Ikke bare litt vann, men som en bekk innimellom!

Paradis eller ikke. Det eneste jeg får sett av stedet er hotelrommet og et par filmer. Greier å kave meg til en og annen restaurant når det trengs, men kan ikke akkurat skryte på meg skikkelig mavamål disse dagene. Slapp, feber, sover hele tida, null matlyst. Vi blir en ekstra natt, vi. Isabel fikk nytt omgivelsene litt, da. På solsenga, med boka i den ene håna, og kokosnøtta i den andre…Og nå, vår første togtur til Quy Nhon.

Mui Ne Beach, Full Moon Resort, jeg i senga, Isabel i bassenget

Guiden vår fra Kambodsja sa til oss før vi dro, at vi MÅTTE bestille førsteklasse sovekupé. Jo da, vi gjør det. Men noen minutter senere får vi beskjed om at det var utsolgt allikevel. Og da ender vi plutselig på sitteplasser, nattog, i en kupé med 50 andre. Og jeg er fortsatt ikke form. Men vi klarer det og, vi. Og vi MÅ jo videre. Sovner gjør vi og. Deilig og sitte sånn i 11 timer!

16. oktober. Quy Nhon er sikkert fint det, men her blir det stort sett hotelrommet som gjelder. Og det er kommet dit hen at roomservice kommer godt med. Jeg orker ikke tanken på å bevege meg ut. Hadde balkong med fantastisk utsikt over vannet i hvert fall. Og vi får til og med sett soloppgangen, siden neste tog, nå til Hoi An, går tidlig. Nok en gang sitteplasser, men på dagtid. Og ”bare” 6 timer. I tillegg er jeg nå drittlei feber og null matlyst, Ritz-kjeks, potetgull og dø cola, og null energi, så der toget stopper, i Danang, blir det legebesøk.

Quy Nhon fra balkongen, klokka TIDLIG

Meg fra balkongen, syk

Etter et besøk hos Danang Family Medical Center og den australske legen der, har jeg blitt 2 antibiotikakurer rikere. Og feberen har letta litt, men har vært konstant i nesten en uke. Men fikk avkrefta både malaria og denguefeber.

Hoi An har en gammel, fin bydel som er World Heritage Listed (heter det verdensarv eller no på norsk, tro?). I tillegg er byen kjent for de mange skredderne som syr det meste av klær. Når vi ankommer må vi ut å gå litt, for hotellet vi har sett oss ut ligger i den gamle bydelen, hvor større kjøretøy ikke er lov. I tillegg har vi egentlig ikke noe rom, men håper på det beste. Vinh Hung 1 Hotel har akkurat fått en avbestilling, og tar i mot oss. Dette er et hotell som er oppretta i en gammel kinesisk bygård, og dekor og interiør er usannsynlig fint!

Vinh Hung 1 Hotel, og enda finere inni!

Samme kveld drar vi på en fin restaurant med god mat hvor jeg får lov til å pirke i en ny rett. Etter dette blir det skredderbesøk! Og Isabel gleder seg! Ho har funni en bluse, en kjole og en vinterkåpe på nettet som ho vil ha sydd. Og jeg har funni en vår/høst/penjakke. Hos skredder’n sier de ”no problem”, måler oss opp og ned, og sier vi skal komme tilbake til ”fitting” neste dag.

De neste dagene blir brukt til å titte litt rundt i byen, på markeder, og i de mange kose butikkene der. Og ”fitting” så klart. Et par justeringer til på klærna, så er de klare og! Og vi er utrolig fornøyde! Moro, det her!

Hoi An Skyline

Skreddersydd, som fot i hose

Vi vil ta toget videre til Hue, ca. 3 timer nord, for har hørt mangt et godt ord om den strekningen. Men på grunn av regn og tiltagende oversvømmelse, går det bare buss. Jaja. Bussetene var forferdelige, men utsikten var UTROLIG! Dette landet er så vakkert!

Vel framme i Hue, 21. oktober, blir det en gåtur i det gamle fortet (the Citadell), store øyne på grunn av en som kommer kjørende med et full size kjøleskap bakpå mopeden, samt tiltagende matlyst og energi for min del. Detta blir bra! Men ser ikke fram til neste togtur, 13 timer til Ninh Binh. Etter å ha snakka med resepsjonisten som sier at vi kan stå fast halvveis på grunn av dårlig vær, begynner vi å tenke fly. Og etter å ha hørt at en GAP-gruppe opp Vietnam bare noen dager i forveien ”forliste” med toget, måtte ut i vann til livet, og reddes med båt, er det avgjort at vi tar flyet fra Hue til hovedstaden Hanoi. 50 minutter til Hanoi med fly er en drøm i forhold til 16 TIMER (!) med tog samme strekning. Og vi dropper Ninh Binh.

En liten smakbit av trafikken i Hue

I Citadellen, som dessverre er ganske ødelagt

Vi ankommer Hanoi med fly, og blir henta på flyplassen til et hotell som ligger i den gamle bydelen. Dagen etter velger vi å følge en gårute gjennom byen som Lonely Planet foreslår. Og vi får se og oppleve så utrolig mye! For en by det her er! Morsomt å se alle som arbeider med å lage eller reparere sko på gata, urmakere som har en liten stol og en kasse med klokkedeler i, skopussere som løper rundt hele, og ikke minst alle damene som går rundt med bambuspinnen over skuldra og mat på hver ende og skal selge oss noe. For ikke å snakke om markedene! Her selges alt av frukt og grønt. Hønene løper rundt, og de som er ribba ligger stort sett stille. Kjøtt og fisk ligger spredt rundt nesten på asfalten, og noen fisk svømmer fortsatt i en balje med vann, sammen med krabbene og blekkspruten. Vi stoppe og ser litt rart på et nett tettpakka med levende frosk som prøver å hoppe rundt inni der. Samt en balje med noe marklignende ekle greier. Rundt oss raser tusenvis av mopeder, mens pertene går konstant. Og det er ingen ende på hva folk laster på av varer og mengden av det bakpå. Mange inntrykk men en virkelig morsom dag i Hanoi. Neste dag bærer det av sted til Halong Bay og et 3 dagers cruise.

Hanoi

Frukt- og grøntavdelinga

Den er fersk i hvert fall...tror vi...

Ikke noe som et froskelår til lunsj

Vet ikke om Slevik Elektriske kan hjelpe til her...

I tilfellet du mangler litt bambus

Liv og røre

Klokka 12, 25. Oktober, ankommer vi vår Chinese Junk, Indochina Sails 1, som skal ta oss med på en rundtur i Halong Bay. En litt stiv pris på båten vi valgte, men mer komfort og avslapning. Lugaren er skikkelig fin, med eget flott bad. De store vinduene er vendt rett ut mot havet og bukta. Først ut er lunsj. Men ikke bare lunsj, men 6 retters lunsj! Reker, vårrull, suppe, kylling, yoghurt med fersk frukt og mer til. Og mens vi spiser begynner de fantastiske fjellene av Halong Bay og vise seg. Utrolig.

Etter litt blir det en gåtur på et utsiktssted, og etter det en kajaktur. Kajaken padles flittig igjennom en grotte. På andre siden er det en lagune omringet av høye fjell. Spesiell opplevelse. Middagen er buffet, og etter det vil Isabel og jeg prøve oss på akkarfiske. Fiskinga blir mer prat med folk rundt enn hell i fangsten, men etter 2 timer, og like før vi skal gi oss, får jeg en på kroken! Haha! Stakkars skapning…*Skvitsj, skvitsj*, og Isabel får blekk på hånda, æ gett!

Dagen etter går vi om bord i en mindre båt, og kjører til steder hvor det nesten ikke finnes andre båter enn vår. Vi får se bukte uten tusenvis av andre turister, kjørt med kajak, sett på aper i fjellveggen, og padla til en bortgjemt strand. En herlig dag med nok en 6 retters lunsj. På kvelden er vi tilbake på hovedbåten, spiser nok en buffetmiddag, og de viser film i spisesalen etter det. Top Gear Vietnam Spesial! HAHA! Så moro!

Dagen etter er det grottetitting, for så å ta bussen tilbake til Hanoi. Har vært en kjempeopplevelse! Og etter en natt i Hanoi venter et nattog til Sapa.

Grei utsikt fra soverommet

Halong Bay (en bitteliten del av den)

Båtene vi cruisa rundt med

Bukta

Rasfare

Sapa er et område nord i Vietnam, veldig nær grensa til Kina. Vi visste ikke allverdens om stedet, men hadde hørt rykter om vakkert landskap, fjellfolk, gåturer og søndagsmarked i Bac Ha, nabobygda.

Ankom med nattoget klokka 05.15 i Lao Cai, og ble stua inn i en stappfull minibuss for å komme oss de 35 kilometerne til Sapa. Ankom Fansipan View Hotel og møtte verdens koseligste resepsjonist Thuyen. For ei jente! Ho anbefalte et par gåturer til smålandsbyene, samt en tur til søndagsmarkedet. Været når vi ankom var skikkelig ruskevær, regn, tåke, vind og kulde. Så på med superundertøyet og jakkene! Thuyen fortalte at det hadde vært sånn de siste 2 ukene! Å nei, tenkte vi…såååå kjipt!!

Neste dag ble det ut på tur, aldri sur, med en liten gruppe mennesker. Og været var FANTASTISK! Sol og glede! En gruppe med fjellfolk i folkedrakter hang med oss hele veien, og hjalp oss i vanskelige partier, og prata med, og lagde små gaver til oss underveis. Og de hadde en baktanke så klart, for når turen var over, ville de selge oss ting. Og de fleste følte på å kjøpe noe også…ikke vi, da…vi er de kjipe turistene. Uansett så innebar turen fantastisk landskap, små landsbyer, risåkre blant fjellene, og andre underfundige syn. Syn som for eksempel 3 barn som praktisk talt hopper på en vannbøffel som holder på å dø. Jaja. Uansett en kjempeopplevelse! Må le når turguiden vår spurte Isabel om hvorfor ho alltid var så rød i mosen…haha! Isabel unnskylder seg her med at ho hadde ulltøy på i varmen, og ble solbrent…

En av de eldre i følget. Ellers var det mest unge

Disse smågutta ville selge oss bambusstokk for støtte resten av veien 

Vakkert

 Vakkert

 Lokal fjelljente og hjemmet hennes

 Moro med døende dyr...

 Og vakkert

Neste dag var det søndag, og søndagsmarked i Bac Ha, 110km unna. Og 110km her er ikke som 110km hjemme. Og det hjelper ikke at bussjåføren alltid har en del private ærend, som å stoppe hos familien med noe greier, og hente opp lunsj et annet sted. Men vi begynner å bli vandt med det nå, da…

Søndagsmarkedet i Bac Ha er like mye et marked for ca. 8 forskjellige fjellfolk, som det er for turister. Her selges mat av alle slag, håndverk som skjerf, smykker, sko og andre klær, vannbøfler, hester, fjærkre og ugler. Og hva med en levende gris i en pose? Eller en hundevalp som blir båret rundt som en veske (tau knytt rund hals og magen som fungerer som håndtak, mens valpen bare henger der og titter rundt seg)? Og det er mange fine fargerike folkedrakter å se på også. Resten av dagen ble brukt på å balansere seg gjennom risåkrene i området, og å titte litt på Kina (besøkte grenseovergangen til Kina).

Alt i alt var Sapa en fantastisk opplevelse. Alle som besøker Vietnam burde få det med seg, selv om man ikke akkurat er alene om stedet. Nok av andre turister. Isabel ble skikkelig god venn med resepsjonisten Thuyen. Avreisedagen fikk Isabel til og med en håndbrodert veske av ho! Så hyggelig jente…

Flower H'mong folket på Bac Ha Market

Kosær sæ han, se

Matbodene

 Gris i bur

Også en måte å frakte valper på...var flere av dem

Søt jente...ho til venstre i bildet, altså...

Thuyen, Isabels nye venn:)

Et nattog til og vi er tilbake i Hanoi klokka 05.00. Vi er ALDRI så tidlig oppe ellers, så vi benytta sjansen til å gå til innsjøen i sentrum, Hoan Kiem Lake, for å se på morgengymnastikken som foregår der. Mange eldre og yngre som svinger med armer og bein, driver med Tai Chi (også med sverd også!!! WOW!!!), trener vekter, spiller badminton og strekker ut. Moro å se en litt annerledes treningsøkt!

Tai Chi i soloppgang

Resten av tida i Hanoi skal vi ta livet med ro før India overrasker oss med nye inntrykk. Vi må lade opp for hva vi har hørt er 2 intensive uker med GAP Adventure. Vi gleder oss! Og hvis det skulle skje noe veeeldig spennende innen den tid, 5. november, blogger vi om det og så klart!

Vi bloggas!